Forleden skrev jeg et innlegg der jeg argumenterte mot permanent nivådeling i skolen.

Jeg skrev også at mitt inntrykk var at Fremskrittspartiet, som eneste parti, går inn for slik permanent nivådeling, mens alle de andre partiene – med varierende grad av entusiasme – går inn for tidsbegrenset nivådeling, slik loven allerede åpner for.

En rådgiver i FrP, som kommenterte mitt innlegg, etterlot inntrykk av at det er feil at Fremskrittspartiet går inn for å tillate permanent nivådeling. I så fall har jeg, og flere med meg, misforstått, og det kan være behov for en avklaring: Neste gang Fremskrittspartiet deltar i en skolepolitisk debatt, kan dette avklares veldig enkelt: Vil FrP beholde loven slik den er, eller vil FrP endre loven slik at det enten blir tillatt eller obligatorisk å bruke permanent nivådeling i norsk skole?

En annen avklaring som trengs, er knyttet til heldagsskolen.

Arbeiderpartiet går inn for å innføre heldagsskole for 1. til 4. trinn, og dette støttes også av andre partier på venstresiden.

Dette er et løfte som Arbeiderpartiet har fremsatt før, men det er fortsatt veldig uklart hva det betyr.

I dag har en førsteklassing typisk 20 – 25 skoletimer i uken. Antallet timer varierer mellom kommuner, fordi loven åpner for det. I Oslo kommune er for eksempel handlingsrommet utnyttet til å gi elevene 200 ekstra timer på 1. – 4. trinn i fagene norsk, matematikk og naturfag.

Nesten alle de yngste elevene går på SFO (eller AKS, som det heter i Oslo) som er et frivillig tilbud til dem som trenger tilsyn i fritiden. SFO er som regel åpen fra klokken 07.00 eller 07.30 til klokken16.30 eller 17.00.

Tanken bak «heldagsskolen» er at skolen og skolefritidsordningen (SFO) skal bli bedre integrert i en helhetlig skoledag. Måten det skal skje på, er at fritidsaktivitetene og skolen blandes på en måte som gjør at alt blir obligatorisk. Vi får altså en obligatorisk heldagsskole.

Hva «heldag» betyr, er uklart, men det ville være oppsiktsvekkende hvis en slik skoledag skal strekke seg fra klokken 07.00 til 17.00. Det er kanskje mer sannsynlig at heldagsskolen vil strekke seg fra klokken 08.00 til 16.00. Fortsatt må det altså antagelig være et frivillig fritidstilbud før og etter heldagsskolen.

Hvor stor andel skole og «fritid» det blir i en slik skole, er ikke godt si. Arbeiderpartiet lover at de ikke vil innføre flere skoletimer, så da blir andelen skole og «fritid» cirka 50/50.

Men dette er jo ikke hugget i stein, siden kommunene allerede har frihetsgrader: Oslo kommune, for eksempel, vil ha en høyere andel skole enn det minimum av skole som kreves.

Høyre har nylig lansert et forslag om å veksle én SFO-time inn i en skoletime. Hvis dette forslaget blir realisert, vil det ha betydning i de kommunene som nå bare tilbyr et minimum antall skoletimer. I Oslo kommune blir det, så vidt jeg kan forstå, ingen forskjell for elevene.

Men – det vil være en annen stor forskjell på Arbeiderpartiets og Høyres løsninger: I Arbeiderpartiets opplegg blir «fritiden», altså SFO, obligatorisk. I Høyres opplegg vil SFO fortsatt være et frivillig tilbud og derfor organisert slik at det rent praktisk er mulig å skille skolen fra SFO.

Hva som innholdsmessig skiller, og bør skille, skolen og SFO, kan diskuteres.

Ideelt sett bør det, etter min mening, være et klart skille mellom skole og fritid. Det er jo akkurat dette vi er skeptiske til når det gjelder oss voksne – at skillet mellom arbeidet og fritiden viskes ut. Hva skjer med fritiden når den arter seg som jobb – og hva skjer med holdningene til skolen, hvis den går i ett med fritiden?

Deler av livet skal være preget av spontanitet, frivillighet og en frihet til selv å ta ansvar.

Andre deler av livet er mer preget av plikt til å ta ansvar, innordne seg og lære å leve med de prøvelser som livet bringer.

Men begge deler er små brikker i det puslespillet som gjør oss til hele mennesker, som vi lærer av, og som gjør at vi til slutt kan strekke oss etter våre egne evner og interesser.

Derfor bør det være grenser for hvor langt vi skal gå i å institusjonalisere barnas liv.

Reelt sett er det ikke like enkelt, siden nesten alle foreldre jobber. Noen må passe på de minste barna. Men heldagsskolen, der «fritiden» gjøres obligatorisk, er ikke et svar på barnas behov. Det er et svar på foreldrenes behov. Det finnes, meg bekjent, ingen dokumentasjon på at heldagsskolen løser noen problemer annet enn kanskje å døyve samvittigheten til enkelte foreldre.

Det er per i dag store kvalitetsforskjeller på skolen og SFO. SFO er noen steder et godt tilbud, men mange steder er det primært billig tilsyn.

Men én stor misforståelse florerer – nemlig forestillingen om at elevene leker sunt og fritt på SFO, mens de sitter stille på skolen. Det er ikke sant, og det er sterkt beklagelig at så mange sprer denne myten.

Innføringen av 6 års skolestart var, etter min mening, ikke en god idé. Men det er, pr i dag, helt urealistisk å reversere. Nå må derfor målet være å gjøre småskolen så god som mulig.

Det er ikke så rart at det tok tid å finne en form på den nye førsteklassen. De politiske partiene var uenige om hvorvidt det hovedsakelig skulle være barnehage, hovedsakelig skole eller en slags blanding. Men i dag vil jeg si at skolen løser dette på en veldig fin måte, og at det er ganske kritikkverdig at så mange skaper et feilaktig bilde.

«Leken er forsvunnet» fra skolen, heter det. I utallige medieoppslag vises det til at evalueringen av «seksårsreformen» visstnok skal vise at «leken forsvant», og at det ikke foregår «lek på barnas premisser».

Men det er ingenting som tyder på at leken har «forsvunnet» ut av skolen. Evalueringen, som er basert på spørreundersøkelser og observasjonsdata fra 15 klasserom, viser at elevene i 1. klasse trives svært godt, og at barna fortsatt leker, men på litt andre måter enn man så for seg for nesten 30 år siden.

Andelen lærere som oppgir at de bruker mye tid til lek som barna selv tar initiativet til («fri lek»), har riktig nok gått noe ned. Men samtidig bruker lærerne nå mye mer varierte undervisningsformer og mer fleksible undervisningsøkter enn de gjorde den gangen vi fikk 6 års skolestart. Pedagogikken er rikere og mer mangfoldig. For å sitere fra min egen omtale av en bok der forfatteren observerte en første klasse i et helt år: Elevene går på tur, ser på larver, finner andre ord med l i, tegner og synger sangen om L.

Noen av dem som protesterer mot Høyres forslag om å veksle inn en SFO-time i en skoletime (i praksis i de kommunene som ikke allerede har gjort det), har imidlertid rett på ett viktig punkt: Vi går for lenge på skolen i Norge.

Men selv mener jeg at dette bør løses på en helt annen måte enn å ha kortest mulig skoledager eller å insistere på at barna ikke skal lære noe i 1. klasse.

Vi bør heller korte ned på antall år.

Vi burde aldri ha innført tiårig skole. Det er umulig å se hva vi har oppnådd med å gå fra niårig til tiårig skole annet enn å forlenge et fra før svært langt utdanningsløp. Det kunne kanskje gitt mening å utvide den obligatoriske skolen, hvis det var vanlig at elevene sluttet etter ni år, men det er det jo ikke. 98 prosent av elevene går direkte videre til videregående opplæring, og stadig flere fullfører.

Da jeg var utdannings- og forskningsminister tidlig på 2000-tallet, prøvde jeg å reise en debatt om å vende tilbake til den niårige skolen. Et offentlig utvalg fikk i oppdrag å vurdere det, men det ble ramaskrik.

Men nå står det igjen på dagsordenen, etter at et nytt offentlig utvalg har fått i oppdrag å vurdere det.

Og her ligger kanskje noe av løsningen: Et litt mer intensivt og kortere opplæringsløp, der flere elever møter krav og får noe å strekke seg etter, og der færre elever kjeder seg så mye på skolen som de gjør i dag.

Bedre tid til lese- og skriveopplæring i småskolen kan altså kombineres med et kortere utdanningsløp. Vil Høyre vurdere en slik løsning når utvalgets utredning kommer?

Det kunne vært fint med en avklaring før valget.