Trang kultur i KrF?
Gjennom mange år med arbeid med Civitas akademi og kurs har jeg møtt flere røde og blå KrF-ere. De er enige om noe og uenige om annet. Felles for dem jeg har truffet, er at de tenker reflektert og selvstendig.
Publisert: 17. september 2021
Åshild Mathisen kaller mitt engasjement for Kristelig Folkeparti for «kvelende kjærlighet». Det er ikke spesielt saklig. Mathisens måte å argumentere på er meget paradoksal sett i lys av at hun mener at KrF har et kulturproblem og burde åpnes opp. At Knut Arild Hareide valgte å gå inn i regjering, omtaler hun for eksempel som «ren lojalitet».
En trang kultur kjennetegnes nettopp av det: Folk som tenker annerledes, blir stemplet som uselvstendige.
Det advares mot å snakke med folk med andre meninger.
Hvis Hareide hadde vunnet sidevalget i KrF, hadde det betydd at andre argumenter vant frem i KrF, ikke at venstresiden kuppet de tillitsvalgte. Det er en hersketeknikk å antyde at mennesker som velger annerledes enn deg selv, tenker uselvstendig og lojalt. Mathisen fremstiller det som at KrF-medlemmene ikke maktet å tenke selv og ble overkjørt av Civita, og at partiet valgte «den smale vei» på grunn av det.
Gjennom mange år med arbeid med Civitas akademi og kurs har jeg møtt flere røde og blå KrF-ere. De er enige om noe og uenige om annet. Felles for dem jeg har truffet, er at de tenker reflektert og selvstendig.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 15.9.21.