Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Clemets blogg
Skolepolitikk

Lærernes arbeidsgiver

Det var ikke arbeidsgiveransvaret som ble overført fra staten til kommunene i 2004. Kommunene har alltid vært lærernes arbeidsgiver. Det som ble overført, var forhandlingsansvaret, dvs. at det i perioden før 2004 var staten som forhandlet lønns- og arbeidsvilkår med lærerorganisasjonene, mens det var kommunene som var arbeidsgiver, skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.

Kristin Clemet

Publisert: 25. august 2014

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Via Adresseavisen og NTB og flere andre medier sprer det seg nå et forslag fra fylkesordfører for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag, Tore Sandvik, om å «gi tilbake arbeidsgiveransvaret for lærerne til staten».

I saken står det bl.a. at «det var i 2004 at daværende utdanningsminister Kristin Clemet (H) overførte arbeidsgiveransvaret for lærerne fra staten til Kommunenes Sentralforbund (KS) – til store protester fra lærerorganisasjonene. Partiet som sikret regjeringen flertall for dette i Stortinget, var imidlertid Arbeiderpartiet – som fattet vedtak om overflytting av arbeidsgiveransvaret på sitt landsmøte».

Det er flere faktiske feil i denne saken, men den viktigste er denne:

Det var ikke arbeidsgiveransvaret som ble overført fra staten til kommunene i 2004. Kommunene har alltid vært lærernes arbeidsgiver.

Det som ble overført, var forhandlingsansvaret, dvs. at det i perioden før 2004 var staten som forhandlet lønns- og arbeidsvilkår med lærerorganisasjonene, mens det var kommunene som var arbeidsgiver, og som deretter bare måtte godta det forhandlingsresultatet staten og lærerne hadde kommet frem til.

Man kan godt argumentere for at det er riktig at en gruppe arbeidstakere forhandler lønns- og arbeidsvilkår med andre enn sin arbeidsgiver, men det var ikke mange som gjorde det i eller før 2004.  Og når sant skal sies, hører jeg ikke så mange som mener det nå heller – hverken i politiske partiene eller blant andre arbeidstaker- og arbeidsgivergrupper.

Og det er kanskje ikke så rart. Det er, meg bekjent, ingen andre yrkesgrupper i Norge som forhandler lønn og arbeidsvilkår med andre enn sin arbeidsgiver. Meg bekjent er det heller ingen andre land som har en ordning som den vi hadde før 2004, der lærerne forhandler lønns- og arbeidsvilkår med andre enn sin arbeidsgiver.

Om det bør være staten eller kommunene som bør være lærernes arbeidsgiver, er imidlertid en fair debatt. Man kunne jo tenke seg at lærerne, fremfor å være ansatt av og i kommunene, var ansatt i og av staten, og at de dermed  også forhandlet sine lønns- og arbeidsvilkår med staten. En slik endring ville representere et dramatisk brudd med historien, og det ville gjøre at Norge skilte seg kraftig ut fra andre land. I alle våre naboland, også Finland, er avtaleparten på arbeidsgiversiden kommunene og kommunenes organisasjon.

Det kan være mange argumenter som taler for og mot ulike løsninger. Jeg skal la det ligge nå – og i stedet bare nøye meg med å forsøke å bidra til å oppklare fakta.

Men én ting tror jeg vi kan være helt sikre på: Livet for lærerne var ikke problemfritt da de hadde staten som motpart heller. Utdanningsforbundet selv sier at det har vært «20 år med «krangel» om lærernes arbeidstid» –  og at det hele startet under Gudmund Hernes i 1993.

Innlegget er publisert på Clemets blogg 25.8.14.

Publisert: 8. november 2022
Lærere Skole
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Mer fra bloggen

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Kristin Clemet

Kunnskapsbasert eller stemningsbasert skolepolitikk?

Det sendes ut mange prøveballonger, men hva slags skolepolitikk får vi til slutt?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Barn, leser, sosiale forskjeller, skoleferie, bøker, utdanning, skole, lære
Kristin Clemet

Å lære bokstavene er ikke teori

Skolepolitikk
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Kristin Clemet

På vei mot obligatorisk heldagsskole – men har folk skjønt det?

Skolepolitikk
Skole, elever, friskole, barn som løper
Kristin Clemet

Lisa gikk til fellesskolen

Et godt navn på skolen kan rett og slett være skolen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
barn, sølepytt, vann, hoppe, barnehage, skole, valgfrihet, gummistøvler
Kristin Clemet

Hvem har hørt om «den største reformen» i Arbeiderpartiets program for 2025 – 29?

Hvorfor er det ingen som diskuterer heldagsskolen?
Skolepolitikk
Kristin Clemet

«Tulledebatten» fortjener å komme inn på et bedre spor

Peter Frølich traff ikke helt blink med sin kritikk av høyere utdanning. Men det gjør jammen ikke kritikerne heller.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo