Hva er generalistkommuneprinsippet?
Norge er en enhetsstat, hvilket innebærer at det er de nasjonale myndighetene, Stortinget, som delegerer myndighet til de lokale myndighetene: Kommune og fylke. Dette innebærer at det lokale selvstyret må fungere innenfor rammene av de nasjonale målene.
De norske kommunene er såkalte generalistkommuner og det norske kommunesystemet kjennetegnes av generalistkommuneprinsippet. Dette innebærer at alle kommuner, med unntak av Oslo, er pålagt å utføre de samme oppgavene uansett demografi, bosettingsstruktur, økonomi eller geografiske ulikheter. Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.
Generalistkommunesystemet skal sikre at alle innbyggere har samme demokratiske rettigheter gjennom lokale valg. Alle kommunene skal tilby likeverdige tjenester til innbyggerne sine, dette dreier seg særlig om velferdstjenester. Det skal også sørge for at lovgivningen gir de samme rammene for organisering og styring for alle kommuner.
Nærhetsprinsippet
Nærhetsprinsippet, som ligger til grunn for kommunalforvaltningen, innebærer å legge oppgaver og beslutninger så nær dem det gjelder som mulig. For innbyggere er nærhet til tjenester som skole, barnehage og pleie- og omsorgstjenestene viktig. Dette er tjenester som ytes der folk bor.
Alle kommuner skal imøtekomme de samme kravene når det gjelder:
1) tjenester til innbyggerne,
2) planleggings- og utviklingsoppgaver i lokalsamfunnet,
3) oppgavene som myndighetsutøver og
4) ivaretakelse av demokratiske funksjoner uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur andre kjennetegn
Alternativer til generalistkommuner?
Alternativet til generalistkommunene vil være å ha differensiert oppgavefordeling. Differensiert oppgavefordeling vil blant annet innebære at oppgavefordelingen, særlig knyttet til velferdstjenester, kan tilpasses mer fleksibelt til ulike lokale forutsetninger som geografi og befolkningsgrunnlag. Differensieringen kan innebære desentralisering av oppgaver enkelte steder, noe som kan utløse desentraliseringsgevinster i form av bedre behovstilpasning og mer effektiv ressursbruk.
Artikkelen er sist oppdatert 11.11.2022.