Grunn til håp for moderate i Europa
Skirbekks bekymring er viktig. Men det fins også gode grunner til håp.
Publisert: 27. april 2022
Det er skremmende at nasjonalkonservative og ytre høyre-partier gjør det godt i deler av Øst- og Sentral-Europa, men det finnes også håp.
Idehistoriker og forfatter Tarjei Skirbekk maler et dystert bilde av Europa i Aftenposten torsdag 21. april.
Jeg deler Skirbekks velbegrunnede bekymring for Frankrike, hvor nasjonalistiske, populistiske og euroskeptiske Marine Le Pen er nærmere presidentembetet enn tidligere.
Når vi ser på landene i Europa, ser vi imidlertid også tegn til at populister kan nedkjempes i valg.
For det første gir valgresultatet i Tsjekkia grunn til optimisme, noe jeg har vist i et Civita-notat. Liberale og moderate høyrepartier vant valget i fjor, og det regjerende populistpartiet mistet makten. Samtidig mistet kommunistene og sosialdemokratene – som samarbeidet med populistene – samtlige seter i det tsjekkiske parlamentet. Også i Tyskland, Nederland og Island vant moderate partier valg i fjor.
For det andre er det fortsatt moderate partier som regjerer i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Tyskland, Nederland, Storbritannia og, inntil videre, i Frankrike.
Skirbekk er også bekymret for politisk stabilitet i en tid som krever «common ground» og politisk stabilitet, og for om moderate partier er klare for oppgaven. Det er et viktig spørsmål.
Selv blir jeg noe betrygget av at samtlige av de moderate styringspartiene i landene som jeg nevner, har styrket seg eller ligget stabilt på målinger siden Putins invasjon av Ukraina 24. februar, ifølge Politicos sammenstilling av Poll of Polls.
Det eneste unntaket blant disse er det norske Arbeiderpartiet.
For det tredje gjør liberale og moderate høyrepartier det godt blant unge velgere flere steder i Europa. Det er heller ikke grunn til å spå døden for sosialdemokratiske partier, skal vi tro unge velgeres partipreferanser slik de fremkommer av stemmegivning og meningsmålinger i noen europeiske land.
Skirbekks bekymring er viktig. Men det fins også gode grunner til håp.
Innlegget var publisert i Aftenposten 25. april 2022.
Mer om Europa
Hvor går Sentral-Europa?
Norge og Europa i møte med orbánsk illiberalisme
Europa trenger Macron
Er demokratiet i Europa virkelig i krise, Toje og Matlary?
Er demokratiet i Europa i fare?
Er et føderalt Europa mulig?
DemokratiEU og EØSRelatert
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.