«Vi, mer enn noe annet land i Europa, trenger EU-medlemskap for å få medbestemmelse», skriver professor Janne Haaland Matlary i et tilsvar til meg i Aftenposten 31. mars.
Det er jeg helt enig i, for Norges forhold til EU er preget av et alvorlig demokratisk underskudd. Jeg er også enig i at «i alt internasjonalt samarbeid ellers, er det nasjonale parlamenter som gir fullmakt til sine regjeringer til å ta avgjørelser ute».
Men jeg er uenig i at dette er et argument for at EU ikke kan utvikle seg i en annen retning. Tvert imot mener jeg at det nettopp er EUs inngripen i medlemsstatenes suverenitet som er årsaken til dette samarbeidets suksess. Mens andre internasjonale organisasjoners mangel på suksess er at de har beholdt de nasjonale demokratienes makt til å hindre en reell integrasjon mellom medlemsstatene.
Et føderalt Europa er absolutt mulig, og da gjerne i form av en bløtkake med mange lag, som Matlary så elegant formulerer det. Men da må vi også sikre dette flernivåsystemet best mulig legitimitet på lokalt, regionalt, statlig og overstatlig nivå.
En slik legitimitet er det bare politikerne som kan skape hos velgerne. Derfor er det viktig med en ny EU-debatt i Norge nå, slik Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) har tatt til orde for her i Aftenposten, og slik Høyres landsmøte vedtok i helgen. Hvis ikke vil i hvert fall vårt forhold til EU være preget av et demokratisk underskudd.
Innlegget er publisert i Aftenposten 6.4.22.
Relatert
Det europeiske forsvarsfellesskap, 1952
Gode relasjoner med EU må bygges på mer enn gass
EU og maktfordelingsprinsippet
Posering fra SV om lokaldemokrati
Om Norge og EU i generasjonsperspektiv
