Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Jente med EU-flagg
iStockphoto.com
Demokrati og rettigheter

Er demokratiet i Europa virkelig i krise, Toje og Matlary?

Dystopiske fremstillinger selger, om de er sanne eller ei.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 13. mars 2022

«Demokratiets langsomme død», «De moderate folkepartienes fall i Europa» og «Gullbrikkespillet: et Europa i ruiner» er titlene på tre bøker som er utkommet de siste to årene.

Den første kom i forrige uke og er skrevet av professor Janne Haaland Matlary. Den andre av idéhistoriker Tarjei Skirbekk og den tredje av utenrikspolitisk forsker Asle Toje. Sistnevnte har også anmeldt de to øvrige i Aftenposten 7. mars under overskriften «Vi som elsket demokratiet».

Som titlene tilsier, er ikke dette akkurat lystig lesning. Og som tall fra organisasjonen Freedom House viser, har det faktisk i mange år vært slik at flere land i verden har gått i ikke-demokratisk retning. Men stemmer dette for Europa og Norge?

Tilliten går opp

Hvis demokratiet er i ferd med å dø langsomt, hvorfor deltar fremdeles mer enn 65 prosent i 20 land i valg? Og hvorfor har ikke tilliten til politiske institusjoner sunket markant?

Enkelte land sliter med antiliberale politiske krefter, men tilliten til nasjonale regjeringer og parlamenter har faktisk gått opp i Europa de siste fem årene – i motsetning til i resten av verden.

Hvis de moderate folkepartiene har falt i Europa, hvorfor sitter de fremdeles med regjeringsmakten?

Riktignok ofte i bredere koalisjoner enn før, men sosialdemokratiske partier har statsministeren i åtte land, kristeligdemokratiske og konservative partier i åtte land og liberale partier i syv. Moderate folkepartier har altså regjeringsmakten i 22 europeiske land i dag.

Hvis Europa er i ruiner, hvorfor er tilliten til EUs institusjoner på sitt høyeste siden 2008?

Og hvis europeiske borgere ikke bryr seg om det europeiske demokratiet, hvorfor gikk deltagelsen i Europaparlamentsvalget opp fra 42,6 til 50,6 prosent fra 2014 til 2019?

Det skulle gjerne ha vært høyere selvsagt, og det er en stor utfordring at tilliten til nasjonale politiske institusjoner har sunket i flere europeiske land. Men et Europa i ruiner er det knapt, hvis ikke vi beveger oss til den tragiske krigen i Ukraina.

Evne til endring betyr styrke

Det liberale demokratiet, med sine representative politiske institusjoner, rettsstatlige bindinger på den politiske makten og tro på markedsøkonomi, vil alltid være i endring. Men endring er ikke ensbetydende med død, fall eller ruin. Tvert imot. Evnen til endring er det liberale demokratiets styrke.

Men dystopiske fremstillinger selger, om de er sanne eller ei. Det er frustrerende når 70 prosent av innbyggerne i OECDs 36 medlemsland til og med er fornøyde med tilbudet av grunnleggende velferdstjenester som helse og skole.

I Norge gjelder dette faktisk mer enn 90 prosent, og det er over ti prosentpoeng mer enn i 2010. Det er nesten for mye av det gode, og kanskje heller en trussel mot demokratiet at folk ikke er mer skeptiske til og misfornøyde med det bestående?

Innlegget var publisert i Aftenposten 11. mars 2022.

Mer om Europa og demokrati

Praha
Jan Erik Grindheim

Er demokratiet i Europa i fare?

Det som no skjer, er kanskje like mykje eit varsel om at de tradisjonelle folkepartia må tenkje nytt som at demokratiet i Europa er i fare? 
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunn
Jan Erik Grindheim

Kan folkepartia kome attende?

Skal dei sosialdemokratiske partia reise seg att, må dei kanskje tenkje nytt.
Jan Erik Grindheim

Europa er ikke i krise

Nasjonen, velferdsstaten og globalismen ligger ikke bak oss. Alle tre lever i beste velgående. Det gjør også Europa!
InternasjonaltEU og EØS
Publisert: 11. mars 2022
Demokrati Europa
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo