Innholdstype
Årstall
Kategorier
Skribenter
Tags
EU og maktfordelingsprinsippet
BREV nr. 2
Virkelig maktfordeling skiller lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt og er grunnleggende i et demokrati. Noen hevder at EU-samarbeidet er udemokratisk. EU-statene har imidlertid gjort mye for å forsterke EUs demokrati og et klarere maktfordelingsprinsipp inngår i dette. Ytterligere demokratisk utvikling er likevel ønskelig.
EU og EØS
Virkelig maktfordeling skiller lovgivende, utøvende og dømmende statsmakt og er grunnleggende i et demokrati. Noen hevder at EU-samarbeidet er udemokratisk. EU-statene har imidlertid gjort mye for å forsterke EUs demokrati og et klarere maktfordelingsprinsipp inngår i dette. Ytterligere demokratisk utvikling er likevel ønskelig.
Makt
Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi
Første eksempel på forvaltningskorporatisme?
Det er ikke «grunnpilarene i det norske arbeidslivet» som angripes, slik Arvid Ellingsen påstår. Det er potensialet for maktkonsentrasjon i én enkelt interesseorganisasjon – LO – som tematiseres.
IdeerDemokrati og rettigheter
Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender
Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.
DemokratiPopulismeDemokrati og rettigheter
Staten kan også korrumperes
"Når staten gis flere og flere oppgaver og mer makt betyr det nødvendigvis at noen av disse andre fellesskapene vi tilhører mister innflytelse. Men det er også kanskje poenget når venstresiden så ofte er bekymret for at disse andre fellesskapene velger «feil»? Den holdningen illustrerer jo nettopp problemet med økt maktkonsentrasjon hos staten."
IdeerRettsstatDemokrati og rettigheter
Maktfordeling
Maktfordelingsprinsippet fordeler makten på tre sfærer, en lovgivende, en utøvende og en dømmende.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Stortingsaktivismen gir hverken bedre beslutninger eller bedre debatt
Kristin Clemet i Aftenposten: "Skal vi få viktige, gjennomtenkte saker på dagsordenen igjen, krever det at vi vender tilbake til vårt eget maktfordelingsprinsipp og lar Regjeringen og embetsverket få muligheten til å prioritere, utrede og fremme vel gjennomtenkte forslag som opposisjonen så kan slutte seg til – eller ta til motmæle mot på en måte som skaper ordentlig politisk debatt."
DemokratiInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk
Rettsstat
Rettsstat betegner et samfunn der statens makt er begrenset av offentliggjorte lover, og der rettssystemet verner borgerne mot vilkårlig maktutøvelse fra det offentlige.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheterRettsstat
Maktspredning
Maktspredning henger sammen med idéene bak maktfordelingsprinsippet. Likevel brukes begrepet i litt andre sammenhenger og er mer et normativt uttrykk som vedrører idealer om spredning av makt for å fremme demokrati, konkurranse i markedet og mangfold i sivilsamfunnet i bred forstand.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Syse-seminaret 2011
Kristin Clemet deltar i paneldebatt arrangert av Høyres Hovedorganisasjon, Unge Høyres Landsforbund og Minerva 24. november. Tema er maktfordeling: ”Hvor bør makten ligge?” I panelet sitter Eivind Smith, Erling Lae (fylkesmann Vestfold), Petter Steen jr (ordfører Haugesund), Anders B. Werp (stortingsrepresentatnt for Høyre, justis) og altså Kristin Clemet (Civita). Debatten ledes av Torbjørn Røe Isaksen.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
