Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Første eksempel på forvaltningskorporatisme?

Det er ikke «grunnpilarene i det norske arbeidslivet» som angripes, slik Arvid Ellingsen påstår. Det er potensialet for maktkonsentrasjon i én enkelt interesseorganisasjon – LO – som tematiseres.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 13. mai 2022

Spesialrådgiver i LO, Arvid Ellingsen, mener fremdeles at jeg bommer i min kritikk mot Ap og LO (Agenda 6. mai). Men det første eksempelet på at LO kan tildeles viktige maktposisjoner som følge av forvaltnings-korporatisme kom allerede samme dag. Det er en LO-topp som skal
lede regjeringens EØS-utredning.

Ellingsen påstår at jeg ikke underbygger bekymringen om at LO vil få disproporsjonalt mye makt sammenlignet med de øvrige hoved-sammenslutningene på arbeidstakersiden. Dette kan skje gjennom det som i statsvitenskapen heter forvaltningskorporatisme, altså når interesseorganisasjonene legger grunnlag for utformingen av politiske vedtak gjennom deltagelse i offentlige råd og utvalg.

Når det står i Hurdalsplattformen at partene i arbeidslivet skal være representert i «alle relevante regjeringsutvalg», og regjeringens har intensjon om å «fornye og forsterke trepartssamarbeidet og gi samarbeidet betydelig større samfunnsoppgaver og -ansvar innenfor områder som kompetanseutvikling, bærekraft og økt eksport», er det grunn til å følge med på hvem denne makten tilfaller, og om LO får disproporsjonalt mye makt og representasjon i slike utvalg i kraft av sitt formaliserte bånd til Arbeiderpartiet.

Det er heller ikke riktig at «grunnpilarene i det norske arbeidslivet» angripes.

Det er selvsagt ikke unaturlig at LO deltar i noen regjeringsoppnevnte utvalg. Det som kan bli problematisk, og et eksempel på uheldig korporatisme, er dersom LO gjennom sitt formaliserte bånd til Arbeiderpartiet får disproporsjonalt mye makt over en rekke politikk-områder som de ellers ikke ville ha hatt, sammenlignet med de øvrige hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden og interesse-organisasjoner i samfunnet for øvrig.

Ellingsen har dog dels rett i sin kritikk på to punkter. Notatet ville ha vært styrket av en historisk dimensjon, og, som jeg skrev i mitt forrige svar til Ellingsen, kunne jeg ha drøftet også tilsvarende forhold på arbeidsgiversiden grundigere i notatet, selv om vi begge er enige i at disse båndene ikke er like sterke.

Ellingsen treffer heller ikke når han denne gang påstår at jeg «roter meg opp i et hjørne» ved å «bedrive en ordlek» om noe så alvorlig som korporatisme. Det fremstår mest som en bortforklaring. Selv synes jeg det er på sin plass å beskrive et fenomen fullt ut, og forstå hele skalaen, før et samfunn kan beskrives ut fra teorien.

I denne sammenheng er jeg krystallklar på at vi beskriver den norske korporatismen som korporativ pluralisme. Det er heller ikke riktig at «grunnpilarene i det norske arbeidslivet» angripes. Det er potensialet for maktkonsentrasjon i én enkelt interesseorganisasjon – LO – som tematiseres.

Om jeg får rett i denne bekymringen gjenstår å se, selv om det dessverre er mye som tyder på det i Hurdalsplattformen. Dersom LO anser en slik bekymring om uheldig maktkonsentrasjon hos dem som et angrep på den norske modellen, sier det mer om LOs syn på egen makt enn noe annet. Det i seg selv er kanskje grunn nok til bekymring.

Innlegget var publisert i Agenda Magasin 11. mai 2022.

Mer om korporatisme

traktor landbruk
Theodor Barndon Helland

Nok et eksempel på uheldig korporatisme?

I dag leverer Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine krav til staten.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningØkonomi
Theodor Barndon Helland

Korporatisme kan vel være en utfordring?

I Dagsavisen 23. april blir jeg avlagt en visitt av kommentator Jo Moen Bredeveien.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
korporatisme møte styre

Korporatisme

Korporatisme betyr at interesseorganisasjoner og særinteresser er blitt del av det offentlige politiske beslutningssystem.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet
IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk
Theodor Barndon Helland

Lite imponerende kritikk fra LO

LO-ansatte Arvid Ellingsen har lest mitt Civita-notat om korporatisme og er ikke imponert. Jeg er ikke særlig imponert over Ellingsens kritikk heller.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Theodor Barndon Helland

Arbeiderpartiets nære forhold til LO kan igjen bli et problem

Det er ikke utenkelig at interessentene som skal bidra til å utforme politikk, vil forsøke å trekke politikken i retning av egne interesser.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningArbeidsliv
Publisert: 12. mai 2022
Maktfordeling Korporatisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Angela Davis
Bård Larsen

Hvorfor omtales venstretotalitarisme så velvillig i den liberale offentligheten?

Det er synd at Angela Davis’ årelange støtte til brutale kommunistregimer ikke ble nevnt da hun gjestet Melafestivalen denne uken. De som har gått i ærend for det autoritære, skal tåle å bli belyst.
Andre ideologierKommunisme
religion kirke
Torkel Brekke

Er religiøst mangfold bra? Jeg aner ikke.

I hvert fall ikke før jeg får mer informasjon om hva spørsmålsstilleren mener med ordene sine, og hvor vedkommende hevder at mangfoldet kan observeres.
IdeerLiberalismePolitikk og samfunn
Spinoza
Jan Erik Grindheim

Det liberale demokratiets vesen og opphav

Arild Pedersen skriv innsiktsfullt og levande, og til tider frigjerande sarkastisk, om dei evige spørsmåla i eit moderne demokrati.
IdeerPolitisk filosofi
bibel kristen
Skjalg Stokke Hougen

Utfordringen for KrF er å få frem at det faktisk kan være et folkeparti

Kristendemokratiske partier har historisk appellert til en bredere velgermasse enn kun troende kristne.
Norsk politikkKristendemokrati
demokrati autoritær
Bård Larsen

Hvis det liberale demokratiet i Europa og USA kollapser

Hvis det liberale demokratiet i Europa og USA kollapser, et stykke frem i tid, er det grunnleggende sett vår skyld. Din, min og alle andres.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Steinar Juel

Egil Bakke (1927-2022)

Egil Bakkes modige og klare røst vil bli savnet.
LiberalismeLiberale tenkereKonkurranse

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo