Ideer

Første eksempel på forvaltningskorporatisme?

Det er ikke «grunnpilarene i det norske arbeidslivet» som angripes, slik Arvid Ellingsen påstår. Det er potensialet for maktkonsentrasjon i én enkelt interesseorganisasjon – LO – som tematiseres.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 13. mai 2022

Spesialrådgiver i LO, Arvid Ellingsen, mener fremdeles at jeg bommer i min kritikk mot Ap og LO (Agenda 6. mai). Men det første eksempelet på at LO kan tildeles viktige maktposisjoner som følge av forvaltnings-korporatisme kom allerede samme dag. Det er en LO-topp som skal
lede regjeringens EØS-utredning.

Ellingsen påstår at jeg ikke underbygger bekymringen om at LO vil få disproporsjonalt mye makt sammenlignet med de øvrige hoved-sammenslutningene på arbeidstakersiden. Dette kan skje gjennom det som i statsvitenskapen heter forvaltningskorporatisme, altså når interesseorganisasjonene legger grunnlag for utformingen av politiske vedtak gjennom deltagelse i offentlige råd og utvalg.

Når det står i Hurdalsplattformen at partene i arbeidslivet skal være representert i «alle relevante regjeringsutvalg», og regjeringens har intensjon om å «fornye og forsterke trepartssamarbeidet og gi samarbeidet betydelig større samfunnsoppgaver og -ansvar innenfor områder som kompetanseutvikling, bærekraft og økt eksport», er det grunn til å følge med på hvem denne makten tilfaller, og om LO får disproporsjonalt mye makt og representasjon i slike utvalg i kraft av sitt formaliserte bånd til Arbeiderpartiet.

Det er heller ikke riktig at «grunnpilarene i det norske arbeidslivet» angripes.

Det er selvsagt ikke unaturlig at LO deltar i noen regjeringsoppnevnte utvalg. Det som kan bli problematisk, og et eksempel på uheldig korporatisme, er dersom LO gjennom sitt formaliserte bånd til Arbeiderpartiet får disproporsjonalt mye makt over en rekke politikk-områder som de ellers ikke ville ha hatt, sammenlignet med de øvrige hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden og interesse-organisasjoner i samfunnet for øvrig.

Ellingsen har dog dels rett i sin kritikk på to punkter. Notatet ville ha vært styrket av en historisk dimensjon, og, som jeg skrev i mitt forrige svar til Ellingsen, kunne jeg ha drøftet også tilsvarende forhold på arbeidsgiversiden grundigere i notatet, selv om vi begge er enige i at disse båndene ikke er like sterke.

Ellingsen treffer heller ikke når han denne gang påstår at jeg «roter meg opp i et hjørne» ved å «bedrive en ordlek» om noe så alvorlig som korporatisme. Det fremstår mest som en bortforklaring. Selv synes jeg det er på sin plass å beskrive et fenomen fullt ut, og forstå hele skalaen, før et samfunn kan beskrives ut fra teorien.

I denne sammenheng er jeg krystallklar på at vi beskriver den norske korporatismen som korporativ pluralisme. Det er heller ikke riktig at «grunnpilarene i det norske arbeidslivet» angripes. Det er potensialet for maktkonsentrasjon i én enkelt interesseorganisasjon – LO – som tematiseres.

Om jeg får rett i denne bekymringen gjenstår å se, selv om det dessverre er mye som tyder på det i Hurdalsplattformen. Dersom LO anser en slik bekymring om uheldig maktkonsentrasjon hos dem som et angrep på den norske modellen, sier det mer om LOs syn på egen makt enn noe annet. Det i seg selv er kanskje grunn nok til bekymring.

Innlegget var publisert i Agenda Magasin 11. mai 2022.

Mer om korporatisme

Theodor Barndon Helland

Nok et eksempel på uheldig korporatisme?

I dag leverer Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine krav til staten.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningØkonomi

Theodor Barndon Helland

Korporatisme kan vel være en utfordring?

I Dagsavisen 23. april blir jeg avlagt en visitt av kommentator Jo Moen Bredeveien.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Korporatisme

Korporatisme betyr at interesseorganisasjoner og særinteresser er blitt del av det offentlige politiske beslutningssystem.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet

IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Theodor Barndon Helland

Lite imponerende kritikk fra LO

LO-ansatte Arvid Ellingsen har lest mitt Civita-notat om korporatisme og er ikke imponert. Jeg er ikke særlig imponert over Ellingsens kritikk heller.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Theodor Barndon Helland

Arbeiderpartiets nære forhold til LO kan igjen bli et problem

Det er ikke utenkelig at interessentene som skal bidra til å utforme politikk, vil forsøke å trekke politikken i retning av egne interesser.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningArbeidsliv

Relatert

Lars Peder Nordbakken

Skatt og liberalisme: It’s not only the economy, stupid!

Den kvantitative myten om staten, skatten og friheten er ikke bevaringsverdig.

LiberalismeØkonomiSkatt og avgifter

Oda Oline Omdal

Samfunnsdebatten trenger de unge stemmene

Mange unge er redde for å delta aktivt i samfunnsdebatten, engasjere seg i lokalpolitikken eller ytre meningene sine i klasserommet.

Demokrati og rettigheterYtringsfrihet

Bård Larsen

De setter begrepet sivil ulydighet i vanry

Hvis du snuser på eller omfavner diktatur og vold som politisk verktøy, er hva du ellers måtte mene likegyldig.

Demokrati og rettigheter

Skjalg Stokke Hougen

Ekstremister må ikke inviteres inn i debatten

De radikale klimaaktivistene har lykkes med sin strategi, og har fått komme til orde med et budskap som er langt over streken fra hva som er konstruktivt for en offentlig debatt. Hvor langt skal vi la dem gå før dette blir for mye?

TerrorismeDemokrati og rettigheterKlima og miljø

Oda Oline Omdal

Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk

Mange unge opplever terskelen for å ytre seg offentlig som svært høy. Heldigvis kan problemet løses.

Demokrati og rettigheterSkolepolitikkYtringsfrihet

Kristin Clemet

I utakt med folket

Jeg tror at en av årsakene til Arbeiderpartiets tilbakegang er at partiet har forandret karakter.

Norsk politikkPolitikk og samfunnSosialisme og sosialdemokrati