Innholdstype

Årstall

Kategorier

Skribenter

Tags

Sorter på
To hender sammen
Aslak Versto Storsletten

Skredes ideologiske sump

Et mangfold av private aktører, med ulike eier- og organisasjonsformer, har lenge spilt, spiller fortsatt og vil lenge spille en svært viktig rolle for at staten skal oppfylle sine velferdsgarantier til befolkningen.
Velferdsstaten
Aslak Versto Storsletten

Makroperspektivet i velferdsdebatten

Når presset på helse- og omsorgssektoren øker i fremtiden, er mitt tips at vi vil se tilbake på debatten om fortjeneste med stor forundring.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Mathilde Fasting

Hva må gjøres i helsevesenet?

Vi har et godt helsevesen, men det er dyrt. Vi bruker mer penger på helse enn noe EU-land. Fremover må vi diskutere hvordan vi kan opprettholde kvaliteten med en bedre organisering av de menneskene som arbeider i helse- og omsorgssektoren.
ArbeidslivVelferdsstatenOffentlige utgifterØkonomi
Mats Kirkebirkeland

Kronargumentet

I et sekulært Norge anno 2021 er knapt noe hellig. Bortsett fra FN, da.
MenneskerettigheterInternasjonaltRettsstat
Torstein Ulserød

Hvorfor trenger Norge flere sykepleiere enn nesten alle andre land?

Hvis mangel på sykepleiere i Norge utgjør en nasjonal krise, hvordan klarer andre land å tilby sine befolkninger en helsetjeneste som ser ut til å levere omtrent tilsvarende resultater som den norske, med en betydelig lavere andel av både sykepleiere og leger? I dette notatet skal vi se nærmere på hva den mye omtalte mangelen på helsepersonell i Norge handler om.
ArbeidslivVelferdsstaten
Lars Fr. H. Svendsen

Nr. 21 2016: Liberal folkehelsepolitikk

I dette notatet ser Lars Fr. H. Svendsen kritisk på folkehelsepolitikken.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Anne Siri Koksrud Bekkelund

Oslobyrådet driver en uforståelig kamp mot privat omsorg

"I fremtiden må det leveres langt mer eldreomsorg med langt færre varme hender. Det løser vi ikke ved rekommunalisering og bedre pensjonsytelser." Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.
Uncategorized
Peder Tellefsdal

Nr. 26 2015: Bedre etter snar! – Om prioritering av psykisk helsehjelp

I 2011 ga Folkehelseinstituttet ut en rapport om psykisk helse, med tittelen ”Bedre føre var”, hvor man blant annet gikk inn for omfattende lavterskeltilbud. I dette notatet argumenteres det for en ”heller etter snar”-holdning: I stedet for å prioritere lavterskeltilbud for alle, bør de som virkelig sliter, med alvorlig svekket funksjonsgrad, prioriteres.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Mathilde Fasting

Grafene vi ikke vil se

"Med eldre befolkning, økt velstand og mer fritid, vil vi etterspørre helse- og omsorgstjenester. Samlet sysselsetting i helse og omsorg utgjør 11 prosent av alle sysselsatte i Norge dag. Legger vi inn, som SSB har gjort, noen rimelige forutsetninger om hva som vil skje fremover, med én prosent vekst i helse- og omsorgsstandarden, vil 38 prosent av alle sysselsatte måtte jobbe i denne sektoren i fremtiden," skriver Mathilde Fasting.
Uncategorized
Mathilde Fasting

Vi sløser med ressursene

"Helsearbeidere i turnus har en full uke på 35,5 timer. I tillegg er ubekvemme vakter kompensert med mer lønn. I politiet er all arbeidstid ut over vanlig arbeidstid fra mandag til fredag kompensert. Dersom disse to sektorene skal få mer grunnbemanning, noe som er et vanlig krav, bør det være en forutsetning at det sees i sammenheng med arbeidstidsavtalene og hvordan arbeidet organiseres," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.
Økonomi
Mathilde Fasting

System for sløsing

"Organiseringen har over tid ført til en stor sløsing med ressurser, både med mennesker og i form av administrasjonskostnader. Dårlig organisering er ressurssløsende, belastende for mange arbeidstakere og frustrerende for pasienter og pårørende. Arbeidsgiveren har ansvaret, men så lenge arbeidstakersiden har vetorett, har de ikke styring. Det bør de få," skriver Mathilde Fasting i DN, i et svar til Mette Nord i Fagforbundet.
Økonomi

Kvalitetsgenerasjonen: Valgfrihet i omsorg

"Nord­menn er bed­re i stand til å vel­ge enn noen gang tid­li­ge­re. Mu­lig­he­te­ne som lig­ger for­an oss, har ald­ri vært stør­re. Ut­ford­rin­gen frem­over blir der­med å sør­ge for at valg­fri­he­ten blir best mu­lig iva­re­tatt. Valg­fri­het har en egen­ver­di og gir oss makt over egne livs­valg og egne mid­ler, også når vi blir eld­re og tren­ger pleie og om­sorg," skriver Mathilde Fasting i Magma.
Økonomi

Bort med vetoretten

"Tillitsvalgtes vetorett blokkerer for godt samarbeid. Arbeidstidsplanene er arbeidsgivers ansvar. De er bundet på hender og føtter og har ansvar, men ikke myndighet. Første skritt på veien til et godt samarbeid om arbeidstidsplanene må være å avskaffe den ene partens vetorett," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Uncategorized

Om ”Carema-skandalen”

"I et svar til min mediekritikk i DN (27.5) gjentar Wegard Harsvik mytene knyttet til den såkalte Carema-skandalen i Sverige (29.5). Fremfor å adressere substansen vektlegger han perifere og konspiratoriske betraktninger om lønninger og ekteskapsforbindelser i Stockholmsområdet," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.
Uncategorized

Kvinner og deltid – ingen quick fix

"Det finnes mange gode organiseringsmuligheter for mer heltidsarbeid innenfor rammene av dagens arbeidsmiljølov, selv om det er enkelte punkter i loven man kan se nærmere på. Arbeidsmiljøloven tillater arbeid annenhver helg, men praksis på mange arbeidsplasser med turnus og deltidsarbeid er arbeid hver tredje helg. Den praksisen har resultert i den deltidsspiralen vi har i dag," skriver Mathilde Fasting.
Ideer

Carema: En medieskandale blir til

"Pressen flokkmentalitet medførte at Carema ble mer opptatt av å unnskylde seg, enn å forklare de faktiske forhold, hvorpå politiske beslutninger ble tatt prematurt og uten saklig grunnlag. Det er svært urovekkende. For uansett hvilken holdning man har til private aktører, illustrerer Carema-saken et fundamentalt eksempel på hvordan mediene sviktet sitt samfunnsoppdrag. Debatten offentlig vs privat fortjener definitivt bedre," skriver Eirik Løkke i DN.
Ideer

Carema, mediene og skandalen som ikke var noen skandale

I Sverige eksploderte den såkalte Carema-skandalen høsten 2011. Dette notatet redegjør for påstandene, mytene og fakta i den mye omtalte Carema-skandalen. Notatet vil vise hvordan ”skandalen” oppsto, og hvor feilaktig mediebildet var. Deretter vises det til hvordan bildet av den private tjenesteleverandøren Carema viste seg å være sterkt misvisende.
Økonomi

God organisering vil gi god omsorg

"Dersom fremtidens omsorgsektor skal kunne tilby gode tjenester som lar seg bemanne og finansiere, må sektoren organiseres på en annen måte. En god organisering er derfor et viktig spørsmål for partene i arbeidslivet. Men det er også et viktig spørsmål for alle andre, siden det dreier seg om velferdsstatens fremtid," skriver Mathilde Fasting i "Søkelys på arbeidslivet"
Ideer

Nytt Civita-notat: Helsefinansiering i Nederland

Mens Norge har et tilnærmet heloffentlig system, der markedslignende mekanismer i begrenset grad anvendes for å fremme effektivitet, har Nederland gått mye lenger i retning styrt konkurranse. De foreløpige resultatene er lovende, men potensialet for konkurranse er langt større. Dette notatet gjennomgår den nederlandske ordningen: bakgrunnen, hva den inneholder, hvilke resultater den har gitt og om den har noen relevans for norsk helsepolitikk.
Økonomi
Karine Skaret

Nr.6 2013: FREMTIDENS ELDRE: Lever lenger – jobber mer – bor hjemme

Det er behov for nytenkning innen både arbeidslivet og omsorgssektoren. Dette Civita-notatet presenterer tiltak for å få flere eldre i arbeid, flere til å bo hjemme lenger, og en bedre eldreomsorg.
VelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft

Deltidspuslespillet kan ikke fortsette

"Dårlig organisering er sløsing, både med mennesker og økonomi. Dersom fremtidens omsorgsektor skal bli bærekraftig, må den organiseres på en annen måte enn i dag. Det er partene i arbeidslivet som må ta utfordringen," skriver Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, i Tidsskriftet Sykepleien.
Uncategorized

På tide med nye reformer

"Skole, helse- og omsorgstjenester er stort sett et offentlig ansvar som alle har rett til, uavhengig av betalingsevne. Men som Arbeiderpartiet skrev i 1987: Ikke alle oppgaver må løses av det offentlige. Oppgaver som det offentlige har ansvaret for, kan også løses av private. Og det må være mulig å velge mellom ulike tilbydere - enten de er offentlige eller private," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
Økonomi

Verneplikt i helse: Et dårlig forslag

"Dersom kvinner skulle bli omfattet av verneplikten, vil det bli flere som har verneplikt, som ikke gjennomfører førstegangstjeneste. Det er ikke en uthuling. Det vil det være med tvangsarbeid innen helsesektoren fordi ungdom skal læres opp i «velferdsstatens verdigrunnlag» ut fra en forestilling om at det er velferdsstaten vi har verneplikt for å forsvare," skriver Torstein Ulserød i Morgenbladet.
Uncategorized
Mathilde Fasting

Tilbake til 70-tallet

"For å møte behovet for mer arbeidskraft, bør vi organisere arbeidslivet som vi gjorde på 70-tallet. Finland har gjort det, og har langt flere heltidsansatte enn Norge", skriver Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita på minervanett.no.
Uncategorized
Haakon Riekeles

Nr. 15 2012: Helse og arbeid

Å øke arbeidsdeltakelsen i befolkningen er et viktig politisk mål. For å øke arbeidsdeltakelsen er det nødvendig å få flere som i dag mottar helserelaterte ytelser i arbeid. Dette notatet tar for seg noen av tiltakene for hvordan dette kan gjøres. Forskning på arbeidsintegrerende tiltak viser imidlertid at tiltak rettet mot ordinært arbeid har størst suksess i å få folk i arbeid. Tiltak som integrerer behandling av sykdom og arbeid i ordinære bedrifter har vist seg å være spesielt vellykkede. Denne typen tiltak bør det satses mer på i Norge.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting

Dårlig deltid

"Dårlig arbeidstidsorganisering i kommunene betyr ikke bare ressurssløsing, men også dårligere kvalitet på tjenestetilbudet. I halvparten av norske kommuner jobber under 25 prosent heltid," skriver Mathilde Fasting i Adresseavisen. "En mer hensiktsmessig organisering av dagens arbeidskraft vil langt på vei kunne dekke ressursbehovet i tiårene fremover. Mange av de varme hendene vi trenger, finnes allerede i sektoren."
Økonomi

Hvordan dekke arbeidskraftbehovet i helse- og omsorgssektoren

Helse- og omsorgssektoren har et stort arbeidskraftbehov i fremtiden, bl.a. på grunn av eldrebølgen. Dette behovet kan ikke dekkes av nyrekruttering – det finnes ikke arbeidskraft nok. Kan behovet dekkes på annen måte? Se video fra frokostmøtet med Steinar Holden, Nina Amble, Anne-Kari Bratten og Anders Folkestad.
Uncategorized
Mathilde Fasting

Nr. 4 2012: Om behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren

Helse- og omsorgssektoren er viktig for samfunnet. Dersom fremtidens helse- og omsorgsektor skal kunne tilby gode helsetjenester som lar seg bemanne og finansiere, må sektoren organiseres på en annen måte enn i dag. Dette notatet ser på hvordan sektoren er bemannet i dag og hvordan arbeidskraften kan utnyttes bedre gjennom en annen organisering av arbeidstiden.
ArbeidslivVelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting