Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
lege
Velferdsstaten

Fastlege­ordningen og nødløsninger

Skal en få fast­lege­ordningen opp og stå igjen, bør en se på flere sider ved ordningen enn bare mer penger.

Steinar Juel

Publisert: 12. januar 2023

Fastlegevikar Eirik Haarr kommenterer i Aftenbladet 6. januar mitt innlegg om Klepp kommunes avtale med Dr. Dropin om avhjelping av mangelen på fastleger i kommunen. Han mener dette er sløsing med penger, fordi Dr. Dropin i 2021 hadde store overskudd.

Han nevner ikke at selskapet har gått med underskudd i hvert av de foregående årene de har eksistert. Overskuddet i 2021 var ekstraordinært fordi avtaler om å bistå under covid-pandemien ga høy aktivitet.

En annen debatt

Jeg er enig i at slike avtaler som det Klepp har inngått, ikke kan erstatte fastlegeordningen. Så vidt jeg har registrert, er det heller ingen som mener det. Fastlegeordningen har vært en god ordning og har gjennomgående høy tillit i befolkningen. Diskusjonen nå dreier seg derfor ikke om ordningen som sådan, men om hva en kommune gjør når den ikke får nok fastleger til å dekke befolkningens behov.

Klepp har da vært pragmatisk og funnet en løsning med Dr. Dropin, som avhjelper situasjonen.

Tromsø-modellen

Det er uheldig når fastlegeordningen svikter. Årsaken synes å være sammensatt, og handler ikke bare om penger. Når man, som i Tromsø, reduserer pasientnormen for en fastlege fra 1500 til 1000, og justerer opp basistilskuddet, så blir fastlegetilbudet umiddelbart redusert med én tredel. For å opprettholde samme tilbud som før, må det rekrutteres 33 prosent flere fastlegehjemler. Det er betydelig, når kommunen i utgangspunktet mangler fastleger.

Haarr har rett i at det kan være at Tromsø-ordningen gir bedre legedekning over tid. Men på kort sikt skjer det motsatte, og folk har behov for lege også på kort sikt. Tromsø-modellen er kostbar for kommunene, økonomisk fordelaktig for fastlegene, og det er høyst usikkert om den løser fastlegekrisen, selv på lengre sikt.

Mangesidig

For seks år siden, 26. oktober 2016, skrev jeg en kronikk i Dagens Næringsliv om svakheter ved fastlegeordningen. Hvordan prisen på hjemler hindret rekrutteringen, hjemler som var tildelt gratis av kommunene. Samtidig var det da vanlig at leger som leide praksis for å skaffe seg erfaring til å bli fastleger, kun fikk inntekter for behandlede pasienter. Legen som eide hjemmelen, beholdt ofte hele basistilskuddet selv. Min konklusjon da var at dette var forhold som reduserer rekrutteringen til fastlegeyrket.

Skal en få fastlegeordningen opp og stå igjen, bør en se på flere sider ved ordningen enn bare mer penger.

Innlegget er publisert i Stavanger Aftenblad 10.1.2023.

Publisert: 10. januar 2023
Fastleger Helse- og omsorgssektoren
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

grønn landbruk salat
Lars Peder Nordbakken

Kan virkelig staten skape markeder og grønn omstilling?

Det ligger en uklarhet i Hilde Nagells forsvar for Mariana Mazzucato.
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
kunst kultur dans
Aslak Versto Storsletten

Er norsk kulturpolitikk et rent subsidiesluk?

Økte bevilgninger har liten påvirkning på befolkningens kulturkonsum. Politikken er ikke tilpasset til kulturens siste paradigme.
Offentlige utgifterKultur
Aslak Versto Storsletten

Feiltenkning fra Skrede

Undersøkelser viser at foreldrene er svært fornøyde med de private barnehagene.
Private i velferdenVelferdstjenester
skatt kalkulator regne
Skjalg Stokke Hougen

Snevert om skatt

Tax Justice kritiserer Bø i Vesterålen for de grepene de har tatt for å bli en attraktiv kommune. Problemet er at argumentene som fremsettes, ikke treffer det debatten dreier seg om: Distrikts- og næringspolitikk.
NæringslivNæringspolitikkSkatt og avgifter
klode globalisering
Steinar Juel

Ingen er tjent med deglobalisering

De negative holdningene til globalisering er farlig for et lite land som Norge. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum synes dessverre ikke å være opptatt av det.
HandelØkonomiGlobalisering
gass
Mats Kirkebirkeland

Energikrigen er ikke vunnet ennå

Kinas gjenåpning kan forlenge energikrisen og skape ytterligere inflasjonspress i verden. Europa vant energikrigen mot Russland denne vinteren, men kan tape til neste vinter.
Politikk og samfunnInternasjonaltØkonomi

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo