De med lavest inntekt rammes av sterk kostnadsvekst, og kunne blitt prioritert ved nysalderingen av 2022-budsjettet. Det valgte imidlertid regjeringen ikke å gjøre.

Hva da med å se på en helt ny velferdsmodell før de tøffe nedskjæringene melder seg? Vi mener garanti-inntekt og påbyggingsmodellen bør undersøkes nærmere, og håper at flere partier er nysgjerrige på hvordan vi kan fornye og forbedre velferdssystemet. For vi kan vel alle være enige om at dagens løsning ikke fungerer optimalt?

Civita har de senere årene publisert en rekke notater og rapporter om bistands- og utviklingspolitikk. Her gis det en oversikt over større arbeider siden 2015.

«Vekst er en avgjørende forutsetning for å kunne avskaffe ekstrem fattigdom med nasjonale ressurser, men det er ikke nok», skriver Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun.

«Migrasjon som utviklingsstrategi et ikke-tema i utviklingspolitikken», skriver Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun.

Migrasjon er ofte veien til et bedre liv og bidrar til utvikling i de fattiges hjemland. Men Norge bruker bistand i forsøk på å stanse migrasjon.

«Spesielt én form for bistand er svært lovende i arbeidet mot ekstrem fattigdom: Direkte kontantoverføringer», skriver Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun.

«Bør norsk utviklingspolitikk ha fattigdomsreduksjon som det eneste, overordnede mål? Hvis ikke, hva bør være de overordnede målene for utviklingspolitikken?»

"Hvis man kombinerer en økning i barnetrygden med et tilsvarende kutt i barnetillegget, kan man både redusere antallet fattige barn og bedre incentivene til å jobbe," skriver Haakon Riekeles.

"Det er ingen lovmessighet i at likestilling skaper vekst eller reduserer fattigdom overalt. Langt mindre at det er den mest effektive strategi," skriver Øyvind Eggen i DN.

Enda en VG-avsløring knyttet til sviktende håndtering av bistandsmidler viser at Utenriksdepartementet har store utfordringer med forvaltning av bistandsbudsjettet: Øyvind Eggen og Nikolai Hegertun i VG.

Å utrydde ekstrem fattigdom vil bare bli vanskeligere i årene som kommer. Nikolai Hegertun i Dagbladet.

"Infrastruktur, næringsutvikling og landbruk har vært bistandens svake punkt, og for lite er gjort for å trekke privat kapital til fattige land." Kristin Clemet i Aftenposten:

"De mange bøkene om ulikhet bidrar også til å forsterke oppmerksomheten om forholdene innad i land fremfor forskjellene mellom land. Ifølge Piketty er det de rikeste menneskene som har hatt den raskeste inntektsveksten de siste tiårene. Når vi sammenligner landene, er det omvendt. Det er de fattigste landene som har vokst raskest," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

"Det hevdes jevnlig at barnefattigdommen øker i Norge, og det er i og for seg ingen urimelig påstand. Problemet er at redskapene vi bruker for å måle fattigdom er lite hensiktsmessige, slik at vi har dårlig grunnlag for å mene så mye om hvilket omfang fattigdom generelt og barnefattigdom spesifikt har," skriver Lars Svendsen i Aftenposten.

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt vil ha diskusjon om fattigdomsbegrepet og hvordan fattigdom måles. Filosof i Civita, Lars Fr. Svendsen, skrev i 2008 notat om temaet. I notatet forklares og problematiseres begrepet fattigdom. Hvor hensiktsmessige er de mest brukte definisjonene? Svendsen viser at en ny forståelse av fattigdom er nødvendig for å kunne møte problemet på en bedre måte.

"An Uncertain Glory er en inngående dokumentasjon av den bunnløse fattigdommen som holder flere hundre millioner indere i sitt jerngrep, og en skarp kritikk av det politiske systemets manglende evne til å gjøre noe med den," skriver Torkel Brekke om Amartya Sen og Jean Drèzes nye bok "An Uncertain Glory: India and its Contradictions."

For første gang noensinne synker den globale fattigdommen overalt, skriver The Economist.

"Det er ingen tvil om at sosiale faktorer har betydning for helsen. Inntekt, utdanning og andre sosiale forhold påvirker helsen vår. Det boken forteller oss, er imidlertid noe helt annet, nemlig at det er den (økte) økonomiske ulikheten i seg selv som skaper helseproblemer, uansett om alle andre forhold er i bedring," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.