Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Fattigdom

Publisert: 9. mars 2018

Fattigdom

Hva er fattigdom?

Fattigdom er en tilstand av alvorlig ressursmangel, særlig mangel på mat, husrom og helsetjenester. Artikkel 11 i FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fastslår ”retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret”.

Hvor mange er fattige?

Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan man definerer fattig. Antall fattige kan fastsettes ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du bare definerer fattigdom tilstrekkelig snevert eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse ytterpunktene, fordi de etter en rimelig vurdering ikke kan sies å fange opp antall fattige. Formålet med å gi en definisjon av et begrep som fattigdom er nettopp å kunne foreta en hensiktsmessig avgrensning av fenomenet som diskuteres.

Det er to hovedinnfallsvinkler til måling av fattigdom, der den ene tar utgangspunkt i et absolutt fattigdomsbegrep og den andre i et relativt. Man kan tilfredsstille det ene fattigdomsbegrepet uten å tilfredsstille det andre. Det er vanlig å bruke et absolutt fattigdomsbegrep når man diskuterer den globale fattigdommen, mens man legger til grunn et relativt fattigdomsbegrep når man diskuterer den nasjonale.

Absolutt fattigdom

Et absolutt fattigdomsbegrep setter en gitt sum eller noe tilsvarende som standard. Den gjeldende globale standarden for fattigdom er antall mennesker som lever i husholdninger der gjennomsnittlig daglig forbruk er under ekvivalenten til én amerikansk dollar (USD) anno 1985. Denne grensen ble senere justert til 1,08 USD anno 1993. Summen er senere justert for inflasjon, samt at den konverteres til lokal valuta og kjøpekraft. Mange argumenterer for at denne grensen er satt for lavt, og at den følgelig gir misvisende fattigdomstall. To USD om dagen er den høyeste grensen som offisielt er lagt til grunn for globale fattigdomsestimater.

Relativ fattigdom

Et relativt fattigdomsbegrep setter vanligvis grensen for fattigdom ved at et individ har en inntekt som ligger under en gitt prosentandel av landets medianinntekt. De mest vanlige kriteriene på fattigdom, offisielt omtalt som vedvarende lavinntekt, er henholdsvis 50 prosent (OECD-skala) og 60 prosent (EU-skala) av medianinntekten. Norge har ingen offisiell fattigdomsgrense, men i Stortingsmelding nr. 6 (2002–2003) Tiltaksplan mot fattigdom ble grensen for lavinntekt satt til 50 prosent av medianinntekten, altså OECD-skalaen. Det innebærer at enhver som har en inntekt etter skatt lavere enn 50 prosent av medianinntekten, tilhører lavinntektsgruppen.

En kritikk som er rettet mot det relative fattigdomsbegrepet, er at det fungerer dårlig for høyinntektsland fordi det gir urimelig høye fattigdomstall, dvs. at det også fanger opp innbyggere som i det vesentlige har det de behøver for å leve et normalt liv. Det relative fattigdomsbegrepet er i større grad et mål på ulikhet generelt enn på fattigdom spesielt.

Kapabiliteter

Et alternativ til de nevnte fattigdomsdefinisjonene er det som kalles kapabilitetsinnfallsvinkelen (capability approach) og som er utviklet av Amartya Sen og Martha Nussbaum. Dette er en innfallsvinkel som skiller seg fra de øvrige, som i en eller annen forstand definerer fattigdom ut fra inntekt (eller forbruk).

Grunntanken er at mennesker kan lide under andre mangler enn de som er forårsaket av manglende inntekt. For eksempel kan et menneske ha adekvate materielle ressurser, men mangle utdannelse, og følgelig ikke få realisert sine evner på sentrale områder. En person betraktes her som fattig hvis han eller hun mangler visse grunnleggende kapabiliteter, og hvis dette skyldes manglende ressurser. De fleste vil si seg enig i at kapabiliteter som knytter an til helse, ernæring, rent vann, losji, utdannelse og bekledning, er grunnleggende.

Kapabilitetsinnfallsvinkelen ligger tettere opp til det absolutte fattigdomsbegrepet enn det relative, fordi det angir et visst minstemål som skal være oppfylt for at en person ikke skal betraktes som fattig. Hvis dette målet er oppfylt, vil en person ikke være å betrakte som fattig uansett hvordan inntektsfordelingen ellers måtte være i landet der personen oppholder seg. Mange mennesker som er å betrakte som fattige i henhold til et relativt fattigdomsbegrep, vil ikke være det i henhold til kapabilitetsinnfallsvinkelen.

 

Artikkelen er sist oppdatert 9.3.18.

 

videre lesning

Lars Fr. H. Svendsen

Civita-foredraget: Lars Fr. Svendsen om fattigdom

Hva mener vi med uttrykket «fattigdom»? De reelle fattigdomstallene i Norge er under halvparten så høye som de offisielle. De oppblåste tallene utgjør en stor ulempe hvis vi vil sette inn målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
VelferdsstatenFattigdomUlikhet
Steinar Juel

Hvorfor er det så vanskelig å redusere barnefattigdommen?

Dette notatet ser på økningen i barnefattigdommen de siste årene og foreslår noen tiltak for å redusere den.
VelferdsstatenFattigdomUlikhet
Øyvind EggenNikolai Hegertun

Avskaffelse av ekstrem fattigdom innen 2030

Hva bør være Norges bidrag til avskaffelse av ekstrem fattigdom innen 2030?
Bistand og utviklingUtenrikspolitikkFattigdom
Fattigdom
Lars Fr. H. Svendsen

Nr.7 2008: Hva er fattigdom?

Notatet viser at en ny forståelse av fattigdom er nødvendig for å kunne møte problemet på en bedre måte.
Bistand og utviklingVelferdsstatenFattigdom
Lars Fr. H. Svendsen

Hvordan definere fattigdom?

«Det hevdes jevnlig at barnefattigdommen øker i Norge, og det er i og for seg ingen urimelig påstand. Problemet er at redskapene vi bruker for å måle fattigdom er lite hensiktsmessige, slik at vi har dårlig grunnlag for å mene så mye om hvilket omfang fattigdom generelt og barnefattigdom spesifikt har,» skriver Lars Svendsen i Aftenposten.
IdeerVelferdsstaten

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi
Publisert: 17. februar 2022
Barnefattigdom Fattigdom Fattigdomsbekjempelse
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

skole lærer

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.
Private i velferdenUtdanning og forskning
Barn, barnevern, velferd

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.
ØkonomiSkatt og avgifter
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
folkehøyskole, studenter

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo