Andreas C. Halse i tankesmien Agenda skriver normalt interessante og gode artikler. Artikkelen i VG 3. april om høyresidens «debattpoliti» var et skuffende unntak.

Hans påstander underbygges av en rekke utsagn som foregir å komme fra Civita, men som er rene påfunn. Kristin Clemet svarer Gudmund Hernes i Morgenbladet.

Civita som organisasjon har ingen meninger, men vi som jobber der har det, og vi kan være uenige i ulike spørsmål.

Øyvind Andresen mener jeg bruker et «retorisk grep» for å ødelegge hans troverdighet når jeg omtaler han som marxist (4.3.). Men marxist er altså noe han kaller seg selv, og det er ikke så rart, skriver Kristin Clemet i Fædrelandsvennen.

"Andresen er, ifølge ham selv, marxist. Derfor er det kanskje ikke så rart at innholdet i artikkelen både er konspiratorisk, absurd og virkelighetsfjernt - og dessuten ganske selvmotsigende." Kristin Clemet svarer i Fædrelandsvennen.

Kristin Clemet retter opp feil i Vårt Land.

"I Klassekampens oppslag om tenketankene 27. oktober, basert på Paul Bjerkes nye bok om medier, makt og politikk, fremkommer det opplysninger om Civita som ikke er helt presise." Kristin Clemet i Klassekampen:

"Ett sted må pengene komme fra, og derfor er kjøre­regler viktig. Hvilke kjøreregler fins det for eksempel mellom de statlige forskningsinstituttene og deres oppdragsgivere? Hvordan hindrer vi at staten behandler kulturlivet instrumentelt? I Civita har vi en rekke slike kjøreregler," skriver Kristin Clemet i Vårt Land, i et svar til sjefredaktør Helge Simonnes.

"Civita driver et faglig utredningsarbeid og skaper åpne møteplasser for debatt. Vi vedkjenner oss vårt politiske ståsted, og det påvirker selvsagt valget av temaer vi tar opp - men vi jukser ikke med den faglige kvaliteten på utredningene. Dessuten prøver vi alltid å ha gode utredninger som bakgrunn for de debattene vi deltar i. Er vi dermed mer «ideologisk styrt» enn mange forskere er - eller for eksempel Lerø selv?" Kristin Clemet svarer Magne Lerø.

Demokratiet er truet av svekkede partier og ”kommersielle” tankesmier, i følge Gudleiv Forr. Det var visst bedre før da Arbeiderpartiets Tenkeloft og partiavisene tok seg av politikken. Torstein Ulserød har svart i Dagbladet.

"Skal tankesmiene ha livets rett, må de være noe mer enn forutsigbare motdebattanter. Og skal de tilføre debatten noe nytt, må de selvsagt – i tillegg til sine ideologiske posisjoner – bidra med noe faglig," skriver Kristin Clemet i DN, i et svar til førsteamanuensis Erling Sivertsen ved Høgskulen i Volda.

Gjennom 10 år har Civita blitt en tydelig og synlig deltaker i samfunnsdebatten. 12. juni markerte vi dette med en jubileumskonferanse der det gjennomgående temaet var liberale verdier og ideer. Se video fra konferansen her!

"De ideologisk orienterte tankesmiene er ikke et alternativ til de politiske partiene, men et supplement. Vi står friere og kan ofte tenke mer prinsipielt, mer langsiktig og mer dristig enn et politisk parti kan gjøre. Kommunikasjonen behøver ikke være like strategisk, for vi skal ikke velges. Og vi kan tilby akademisk kunnskap i en tilgjengelig form, hvilket ofte er nyttig for politikken," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Jeg tror både Klassekampen og de politiske partiene skal være veldig glade for at ikke all virksomhet i Norge er like avhengig av offentlig støtte som de er selv. Så lenge Civita kan stå på egne ben, slipper dermed både Klassekampen og partiene konkurransen fra oss når statsbudsjettene skal lages," skriver Kristin Clemet i et svar til Klassekampen.

Gjennom tenketanken Civita samler hun de rivaliserende borgerlige partiene i Norge i håp om at de sammen skal ta over regjeringsmakten, skriver Gerhard Helskog på tv2.no. Se tv-innslaget fra TV2 nyhetene her.

I dag lanseres Civitas nye hjemmeside. Vi har lagt inn ny funksjonalitet og ny design, men innholdet er det samme. Det har blant annet vært et mål å gjøre siden bedre for sosiale medier, og vi håper det kan bli gode debatter i kommentarfeltet, som nå går via Facebook. Det er også ryddet i antall kategorier, noe som forhåpentligvis vil gi en bedre oversikt. Søkefunksjonen er betydelig bedre, og det bør derfor være lettere å finne tilbake til saker og tema i arkivet vårt. Vi er ikke helt i mål - det vil i den nærmeste tiden bli gjort små justeringer, da en slik side, slik Hayek påpekte, selvsagt ikke kan planlegges i detalj, men må vokse frem gjennom små tilpasninger og prøving og feiling. Vi håper du setter pris på de nye sidene.