sykehus, sykepleiere
Aslak Versto Storsletten

Fagforeningene står i veien for et bedre organisert helsevesen

Regjeringen anerkjenner løsningen på problemet i helse- og omsorgssektoren, men vil ikke ta løsningen i bruk.
ArbeidslivVelferdsstatenØkonomi og velferd
eldrehjem eldreomsorg
Aslak Versto Storsletten

På tide med statlig garantert eldrereform

Private bør involveres mer i eldreomsorgen. Staten bør ta kostnadene.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Omsorg, eldre, lege, hender
Steinar Juel

Gammel velferd

Ivaretakelse av en befolkning som blir stadig eldre, er den største oppgaven vårt velferdssystem står overfor.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester
arbeid glass
Hege MoenMathilde Fasting

Evig og tro til Arbeidslinja faller!

Bærekraften i velferdsstaten avhenger av at så mange som mulig klarer seg som selvforsørget i jobb. Det er på tide å se med nye øyne på hele velferdssystemet samlet, og se om vi kan løse våre utfordringer bedre enn i dag
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Aslak Versto Storsletten

Velferdssabotørene

Sabotasjen av landets velferdstjenester føres fra venstresiden – og høyresiden mangler mot.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Aslak Versto Storsletten

Økte egenandeler hos legen

Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge. Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
familie, mor, far, barn
Ingrid Lerstad

Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb

Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Aslak Versto Storsletten

Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten

Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.
VelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester

Hva er en velferdsstat?

Skole, elever, friskole, barn som løper
Skole, elever, friskole, barn som løper

En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en  minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.

Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.

Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.

Les mer i Civitas politiske ordbok.