Velferdsstaten - Samleside - Civita, den liberale tankesmien

Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb

Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Hege MoenMathilde Fasting

Aktivitetskrav eller tillit i NAV?

Vi trenger ikke enda flere byråkrater som skal sørge for at mottakerne oppfyller aktivitetsplikt på midlertidige ytelser.

VelferdsstatenTrygder og pensjonerArbeid og sysselsetting

Eirik Løkke

Er det «velferdsprofitørene» som må løse den ukrainske flyktningkrisen?

Krigen i Ukraina har medført millioner av mennesker på flukt. Hvor mange kan Norge ta imot? Og hvordan kan Norge skalere opp tilbudet til flyktninger på kort varsel?

Private i velferdenVelferdstjenester

Hege MoenMathilde Fasting

Enda flere lapper til velferdssystemets «lappeteppe»?

Hvorfor ikke innføre en garantiinntekt som alle kan utløse og som ikke avkortes før den samlede inntekten er ganske høy?

VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten

Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.

VelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Frivillighetens år 2022

Skal vi ha et uavhengig og selvstendig sivilsamfunn, trenger vi økt oppmerksomhet om stiftelsenes rolle.

VelferdsstatenSivilsamfunnet

mer om

Private i velferden

Velferdstjenester

Boligpolitikk

Trygder og pensjoner

Ruspolitikk

Fattigdom

Velferdsstatens bærekraft

Ulikhet

private aktører i velferden

Temaside: Civita om private aktører i velferden

På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Marsdals metode: Debatten om kommersielle aktører i barnehagesektoren

Dette notatet ser på fem påstander fra lederen for Manifest tankesmie, Magnus Marsdal, og viser hvordan Marsdals påstander ikke egner seg som et beslutningsgrunnlag når fremtidig organisering og finansiering av private barnehager fremover skal diskuteres.

Private i velferdenVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?

Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.

Private i velferdenVelferdstjenester

utvalgte publikasjoner

se alle publikasjoner om velferdsstaten

Aslak Versto Storsletten

Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?

Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.

VelferdsstatenPrivate i velferden

Mats Kirkebirkeland

Partienes syn på skolepolitikk

På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?

Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning

Simon Seland

Åtte år med borgerlig regjering: Hvor har de store pengene gått?

Dette notatet gir en kortfattet oversikt over hovedprioriteringene i budsjettene disse årene.

Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Hva er en velferdsstat?

Skole, elever, friskole, barn som løper

En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.

Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.

Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.

Les mer i Civitas politiske ordbok.