familie, mor, far, barn
Ingrid Lerstad

Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb

Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Hege MoenMathilde Fasting

Aktivitetskrav eller tillit i NAV?

Vi trenger ikke enda flere byråkrater som skal sørge for at mottakerne oppfyller aktivitetsplikt på midlertidige ytelser.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerArbeid og sysselsetting
Eirik Løkke

Er det «velferdsprofitørene» som må løse den ukrainske flyktningkrisen?

Krigen i Ukraina har medført millioner av mennesker på flukt. Hvor mange kan Norge ta imot? Og hvordan kan Norge skalere opp tilbudet til flyktninger på kort varsel?
Private i velferdenVelferdstjenester
Hege MoenMathilde Fasting

Enda flere lapper til velferdssystemets «lappeteppe»?

Hvorfor ikke innføre en garantiinntekt som alle kan utløse og som ikke avkortes før den samlede inntekten er ganske høy?
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Kristin Clemet

Et brudd med den norske utredningsmodellen

Det har etter hvert blitt svært vanskelig å forstå hvorfor venstresiden mener at det er fornuftig å fase ut alle offentlig finansierte kommersielle velferdstilbud. Det inntrykket man får, er at det, av en eller annen grunn, er galt å tjene penger på velferd. Men hvorfor er det galt?
Private i velferdenVelferdstjenester
Barn i klatrestativ i barnehage
Aslak Versto Storsletten

Marsdals metode

Et forbud mot kommersielle aktører, slik Magnus Marsdal metodisk argumenterer for, kan få store negative, utilsiktede konsekvenser for norske skattebetalere og norske barn, skriver Aslak Versto Storsletten.
Private i velferdenVelferdstjenester
Aslak Versto Storsletten

Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten

Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.
VelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester
Aslak Versto Storsletten

Frivillighetens år 2022

Skal vi ha et uavhengig og selvstendig sivilsamfunn, trenger vi økt oppmerksomhet om stiftelsenes rolle.
VelferdsstatenSivilsamfunnet

Hva er en velferdsstat?

Skole, elever, friskole, barn som løper
Skole, elever, friskole, barn som løper

En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en  minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.

Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.

Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.

Les mer i Civitas politiske ordbok.