Samfunnsutviklingen har lagt press på menneskeverdet. Det gjør kristendemokratiske verdier mer relevante enn på lenge.

Et sentralt utgangspunkt for kristendemokratisk tenkning er maktfordeling, fordi makt korrumperer. Dette var en sentral lærdom fra de totalitære regimene under andre verdenskrig.

Ingen enkeltperson legemliggjorde broforbindelsen mellom kristendemokrati og liberalisme sterkere enn den modige og skarpsindige samfunnskritikeren og økonomen Wilhelm Röpke.

Kristendemokratiske partier har historisk appellert til en bredere velgermasse enn kun troende kristne.

Knut Arild Hareide tar en spasertur med Wilhelm Röpke, men går glipp av at Röpke var liberal, mer enn kristendemokrat.

"Det finnes selvsagt sentrum-venstre-regjeringer, men det tilhører sjeldenhetene at «sentrum» da er et kristendemokratisk parti," skriver Kristin Clemet.

"Det taktiske rådet Gerhardsen gir til Mette Frederiksen og andre sosialdemokrater i Europa,er altså egentlig bare et råd til det norske Arbeiderpartiet, som ledd i bestrebelsene med å få KrF til å skifte side," skriver Kristin Clemet.

"De mest pessimistiske av oss med sympati for kristendemokrati vil kanskje mene at det er for sent," skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

"At det i enkelte klasser kan være hensiktsmessig med flere lærere er opplagt, men dette bør avgjøres på den enkelte skole. Sentralstyring har lite med kristendemokrati å gjøre," skriver Lars Kolbeinstveit.

Skal KrF oppleve en mer varig vekst må partiet gjenskape seg selv som et mer alminnelig, kristendemokratisk parti, og avklare sitt syn på skillet mellom religion og politikk og mellom stat og samfunn, skriver Kristin Clemet i boken "Røtter og vinger - et matpakkeseminar i Jon Lilletuns ånd".

Er det gode nok grunner til å la seg imponere av Angela Merkels vilje til å vise solidaritet? Hennes holdninger er utvilsomt prisverdige, men hvor realistisk er hennes ideer, og henger de sammen med tradisjonell kristendemokratisk nøkternhet? Lars Gauden-Kolbeinstveit på Kristendemokratisk Forum.

Lars Peder Nordbakken skriver om markedsøkonomi og menneskeverd i Kristendemokratisk Forum.

"Kjell Magne Bondevik og jeg har hatt en liten debatt i Vårt Lands spalter etter at jeg skrev om KrF og kristen­demokratiet 23. mars. I sitt siste innlegg tar Bondevik opp et par spørsmål som jeg gjerne vil besvare til slutt," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

Kristin Clemet svarer Kjell Magne Bondevik i Vårt Land: "Det er interessant at Bondevik her fremhever den økonomiske aksen som den relevante. Man skulle kanskje tro at det var spenningen omkring verdispørsmålene i Høyre som var mest interessant for KrF."

"Jeg er ikke i posisjon til å gi KrF råd om veivalg, men det hadde vært interessant å vite om en klarere ideologisk profil som et liberalt kristendemokratisk parti ville appellert til flere", skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Kommentator i Vårt Land, Berit Aalborg, skrev før samtalemøtet mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF i Nydalen en kommentar om jakten på det borgerlige. Hun skriver om KrF som ikke vil kalle seg borgerlig, men et sentrumsparti. Men hvis vi et øyeblikk legger partipolitikken til side: Er kristendemokratisk ideologi, og dermed også kristendemokrater, likevel borgerlige?", skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.

"Dersom man bevisst søker å appellere til kristenfolket, bør man legge vekt på mer ideologisk bevisst og sammenhengende politikk. I tillegg tyder mye på at mange vil være tiltalt av en helhetlig borgerlig politikk, ikke kun fokus på enkelte kristne hjertesaker," skriver stipendiat Eilev Hegstad i Dagen.

"Konrad Adenauers kristendemokrati var mer vitalt og moderne enn det norske kristendemokratiet. Norske kristendemokrater på jakt etter ideologisk retning og forankring bør derfor se til Tyskland og Adenauer," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

"Kristendemokrater og konservative forenes i troen på at samfunnet bygges nedenfra. Det er når vi legger det ansvarsbevisste individ til grunn for samfunnet, at vi i best mulig grad utvikler og ivaretar det moralske individ som selv ser sin neste. Den barmhjertige samaritan var ingen offentlig finansiert institusjon," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Vårt Land.