Er det beundringsverdig eller usolidarisk å trekke seg tilbake fra arbeidslivet for å leve et enklere liv?

For at norsk arbeidsliv skal greie å omstille seg, slik at det kan møte dagens og fremtidens utfordringer, trenger vi en borgerlig regjering som ikke bare nøyer seg med å sverge troskap til den norske modellen og kreve eierskap til sosialdemokratiets løsninger. Torstein Eidsmo Ulserød i VG.

moderate lønnsforskjellene i Norge innebærer en nedvurdering av manuelle jobber», skriver Torstein Eidsmo Ulserød i Minerva.

"Spørsmålet er ikke om EØS-avtalen bør sies opp, men hva som kan gjøres for å motvirke de negative følgene av prinsippet om fri bevegelse av arbeidskraft som følger med EØS-avtalen." Jan Erik Grindheim i Dagsavisen.

Aps nye vilje til å regulere arbeidsmarkedet vil ikke bare svekke potensielle arbeidsinnvandreres muligheter. Den vil svekke norske bedrifters konkurransekraft. Torstein Ulserød i Minerva.

"Det vil være veldig bra dersom den antatte underdekningen i hovedsak blir inndekket ved at vi jobber mer, blant annet ved å stå lenger i jobb, som Jensen peker på. Det krever politiske tiltak, og påvisninger av behovet for noen politiske justeringer er da også nettopp formålet med perspektivmeldinger."

"Det er en argumentasjon som er kjennetegnet av at det lages et dramatisk generelt bilde basert på anekdoter, og der hele bransjer av virksomheter, og politiske motstandere, tillegges de minst aktverdige motiver."

"Sven Egil Omdal skriver i et innlegg 5. juni at jeg «ikke deler frykten for at den raske teknologiske utviklingen vil føre til massearbeidsløshet». Det er sant, men jeg påstår heller ikke at vi bare kan lene oss tilbake og satse på at alt ordner seg av seg selv", skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"Vi har greid å gjøre det som trengs for å sikre vekst, velstand og fordeling tidligere, og vi kan greie det igjen. Det er ingen grunn til å svartmale situasjonen", skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"Privat sektor i Norge har et lavt antall kvinnelige toppledere. Det skyldes ikke at kvinner ikke tar de riktige utdanningene for å være kvalifiserte til topplederstillinger," skriver Mathilde Fasting.

SV-leder Audun Lysbakken har i Nationen 7. mars et innlegg om hvordan EØS-avtalen, etter hans mening, stikker kjepper i hjulene for et anstendig arbeidsliv i Norge, og hvordan avtalen hindrer oss i å ”bestemme selv”. Lysbakken har et problematisk syn på grensegangen mellom juss og politikk, skriver Torstein Ulserød i Nationen.

"De som skal skape jobber, må takle usikkerhet og risiko. Det lærer ikke norske elever og studenter i dag", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

Partene i arbeidslivet har ikke gjort jobben sin. Kvinner som arbeider i sektoren, og som år etter år oppgir at de arbeider ufrivillig deltid, får enten akseptere at det er slik, eller så får de engasjere seg gjennom sine fagforeninger eller på sin arbeidsplass, og bidra til endring. Mathilde Fasting i Dagbladet Meninger.

"En lov der bestemmelser er vanskelige å fortolke, eller hvor mange bestemmelser må sees i sammenheng for å avgjøre hva som går an, er ikke en god lov for alle dem som kun har loven å støtte seg på i arbeidslivsspørsmål. Forslagene til endringer løser ikke de problemene. Den gir mer fleksibilitet, men ”forenklingen” gjenstår," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, vil dagens uforståelige forskjellsbehandling av ansatte i staten og ansatte i resten av arbeidslivet opprettholdes, og til dels forsterkes. Vi vil da få den paradoksale situasjonen at terskelen inn i arbeidslivet, særlig for ressurssvake grupper, trolig blir lavere i privat og kommunal sektor enn i staten," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Dagbladet.

"Nå skjer det noe i Arbeids- og sosialdepartementet. I dag varsler arbeidsminister Robert Eriksson endringer i arbeidsmiljøloven. I Civita har vi lenge argumentert for flere av endringene som nå foreslås," blogger prosjektleder Mathilde Fasting.

"Forslaget om en moderat endring av reglene om midlertidige ansettelser er langt fra noe eksempel på brutal høyrepolitikk. Det er tvert imot en reform som er bra for omtrent alle parter. Men regjeringen kan likevel komme til å tape debatten hvis den fortsetter å la hensynet til en ”ryddig prosess” gå foran en troverdig og helhjertet argumentasjon for reform," skriver Torstein Ulserød i VG.

"Velgerne vil ikke bare ha nye ansikter. Valgresultatet gir også de borgerlige partiene et klart mandat til å gjennomføre ny politikk. Derfor bør erklæringen fra en ny regjering varsle reformer. Vi har størst forventninger til reformer innen kommunestruktur, arbeidsliv og gjennomføringskraft i forvaltningen. Overordnet handler dette også om velferdsstatens bærekraft," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Det er viktig med individuell tilpasning og kort ventetid. Disse to målsetningene står ofte i konflikt, da best mulig individuell tilpasning krever at mer tid brukes på utredninger og fordrer at det finnes ledige plasser på det tiltaket som vurderes som best," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

1. januar 2013 innføres vikarbyrådirektivet i Norge. Hensikten med vikarbyrådirektivet er å få mer ordnede forhold i vikarbyråbransjen. Spørsmålet er om det blir for mye orden, skriver Mathilde Fasting.

Å øke arbeidsdeltakelsen i befolkningen er et viktig politisk mål. For å øke arbeidsdeltakelsen er det nødvendig å få flere som i dag mottar helserelaterte ytelser i arbeid. Dette notatet tar for seg noen av tiltakene for hvordan dette kan gjøres. Forskning på arbeidsintegrerende tiltak viser imidlertid at tiltak rettet mot ordinært arbeid har størst suksess i å få folk i arbeid. Tiltak som integrerer behandling av sykdom og arbeid i ordinære bedrifter har vist seg å være spesielt vellykkede. Denne typen tiltak bør det satses mer på i Norge.

"En forenkling i Navs tiltaksmeny vil lette medarbeidernes muligheter til å følge opp den enkelte. Derfor bør man legge om systemet så arbeidsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv er førstevalget for alle, og at tiltakene tilbys så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Det vil være arbeidslinjen i praksis. Det ville også være til gunst for de mange som ville ha bedre av å arbeide, enn av å havne utenfor arbeidslivet," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Arbeidsgivers vilje til ikke å straffe kvinners karrieremuligheter etter småbarnsfasen handler om å se at livet ikke er over når man er 40, og at erfaringer på hjemmebane ikke diskvalifiserer til å få lederjobber senere. I Norge i dag har vi verdens beste ordninger for permisjon. Kanskje vi heller skulle konsentrere oss om årene etter den første fasen. Det handler om arbeidsfleksibilitet og om vilje til å satse på mødrene," skriver Mathilde Fasting.

Hva er det som er forbudt i dag, som bør bli lovlig, spør Dagens Næringsliv. Kristin Clemet svarer "Det bør bl.a. bli tillatt for arbeidstakere og arbeidsgivere selv å avtale hvor mye arbeidstakerne skal jobbe – uten at det skal kreves godkjenning fra andre. Det er ingen grunn til å blande inn en overdommer, hvis arbeidstaker og arbeidsgiver er enige."

"Det er de siste tiårene forsket mye på hvordan kvinner innretter seg i arbeidslivet. Likevel er det flere forhold rundt valg av deltid som ikke er godt nok belyst, blant annet hvorfor kvinner arbeider deltid også etter at de ikke lenger har små barn," skriver Mathilde Fasting til Mari Reges DN-kronikk.