Arbeidsliv

Det teknologiske arbeidslivet

Denne rapporten gir et innblikk i de mange debattene rundt hvordan teknologien kan tenkes å virke inn på samfunnet, og da først og fremst på arbeids- og næringslivet. Hva er det egentlig som skjer når maskiner tar over arbeidsoppgaver og arbeidsplasser? Og er de endringene vi står oppe i nå vesensforskjellige fra tidligere tiders teknologiske sprang?

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 30. mai 2018

Teknologisk utvikling er ikke noe nytt, heller ikke rask teknologisk utvikling. De siste hundreårene har nye oppfinnelser gjort samfunnet utrolig mye mer produktivt og økt levestandarden dramatisk. Baksiden av medaljen er at arbeidstakere som er blitt erstattet av maskiner og annen teknologi har måttet finne seg andre arbeidsoppgaver – eller de er blitt overflødige.

Spørsmålet alle stiller seg nå, er om det er annerledes denne gangen. Står vi på randen av nye gjennombrudd innen robotteknologi, maskinlæring og kunstig intelligens som vil endre arbeidslivet grunnleggende?

Denne rapporten gir et innblikk i de mange debattene rundt hvordan teknologien kan tenkes å virke inn på samfunnet, og da først og fremst på arbeids- og næringslivet. Hva er det egentlig som skjer når maskiner tar over arbeidsoppgaver og arbeidsplasser? Og er de endringene vi står oppe i nå vesensforskjellige fra tidligere tiders teknologiske sprang?

Rapporten er skrevet av Anne Siri Koksrud Bekkelund, sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse, og politisk økonom i Civita.

Les rapporten her: 

Relatert

Mathilde FastingMartin V. JonsterhaugLinn SkyumEdvard KunzendorfCaroline Hoff

Bedrifter i front

Med prosjektet «Bedrifter i front» ønsker vi å vise at næringslivet ofte er de som går foran når det gjelder å løse viktige utfordringer. Eksemplene i denne rapporten viser alle det samme: Verden endres ikke til det bedre av seg selv, og næringslivet har et ansvar for å ta aktive og modige valg. Heldigvis har vi bedrifter som går i front.

NæringslivØkonomi

Rapport om bedriftseierskap, næringsaktivitet og skattebidrag

Målet med denne rapporten har vært å analysere omfanget av sysselsetting, skattebetaling og næringsaktivitet blant ulike eiergrupper i Norge, inkludert private norske eiere i formuesskatteposisjon.

FormuesskattNæringslivSelskapsskattNæringspolitikk

Raskere klimaomstilling, redusert risiko: Ny politikk for Norge i en verden som når Parismålene

Hvordan skal Norge håndtere klimarisikoen som følger med strammere klimapolitikk og akselererende global energiomstilling, og hvordan skal Norge best stimulere bærekraftig vekst innen nullutslippsnæringer? Les rapporten fra Klimaomstillingsutvalget, satt ned av WWF, Norsk klimastiftelse og Civita.

KlimaomstillingsutvalgetKlima og miljø

Mathilde Fasting

Skatt og samfunnsbidrag

Denne rapporten ser på norske eieres totale skatteinnbetalinger og samfunnsbidrag, og viser blant annet at svært få velstående mennesker i Norge ville vært nullskatteytere over tid, selv om formuesskatten på arbeidende, næringsrelatert kapital ble fjernet helt.

FormuesskattØkonomiSelskapsskattSkatt og avgifter

Sony Kapoor

Perspectives on Financing for Development

Hvordan kan vi skaffe mer penger til utvikling og fattigdomsbekjempelse? I denne rapporten tar Sony Kapoor, Managing Director i den internasjonale tankesmien Re-Define, for seg hvordan vi kan legge til rette for finansiering av utviklingsprosjekter og hvordan utviklingsaktørene bør prioritere mellom de ulike finansieringsformene. Det foreslås en lang rekke løsninger, både for utviklingssektoren generelt og for norsk utviklingspolitikk.

Bistand og utvikling

Nikolai HegertunØyvind Eggen

INTERNASJONAL MIGRASJON – En reise mot utvikling?

Denne Civita-rapporten ser på forholdet mellom migrasjon og utvikling, og diskuterer hvordan norsk utviklingspolitikk kan bidra til å styrke de positive sidene og redusere ulempene ved migrasjon.

Bistand og utviklingInternasjonaltInnvandringMigrasjon