Statsråd

Publisert: 6. desember 2018

Hva betyr statsråd?

Statsråd brukes gjerne synonymt med regjeringen og om det enkelte regjeringsmedlem. Opprinnelig omfattet Statsrådet statsministeren og minst syv andre medlemmer, utpekt av Kongen, dvs. regjeringen.

En statsråd er den tittelen det enkelte medlem av rådet har. Unntakene er statsminister, utenriksminister og finansminister, som aldri omtales som statsråd, men konsekvent som statsminister, utenriksminister eller finansminister. Statsrådet er både et regjeringskollegium (kabinett) og et råd for Kongen.

Statsrådene styrer normalt hvert sitt departement, mens ministre uten portefølje er uvanlig. Medlemmene av Statsrådet utpekes av statsministeren og utnevnes formelt av Kongen i statsråd, normalt med utgangspunkt i Stortingets sammensetning.

Mistillit

Statsrådene må ha støtte i Stortinget. Det vil si at de ikke kan fortsette i regjeringen om de har et uttrykt flertall i Stortinget mot seg. Et flertall mot en statsråd kommer til uttrykk gjennom forslag om mistillit i Stortinget. Får et slikt forslag flertall, må statsråden gå av. Rent formelt trenger ikke regjeringen gå av, men et mistillitsforslag mot en enkeltstatsråd oppfattes normalt som et generelt mistillitsforslag mot regjeringen, blant annet fordi regjeringen er kollektivt ansvarlig for de beslutninger som fattes.

Regjeringen pleier som regel å møte et mistillitsforslag ved å stille kabinettspørsmål. I de tilfeller mistillitsforslag møtes med kabinettspørsmål, vil hele regjeringen gå av dersom mistillitsforslaget får flertall i Stortinget.

Konstitusjonell betydning

Til og med stortingsperioden 2009-2013 måtte minst halvparten av statsrådene bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion, fordi det måtte være et beslutningsdyktig flertall av statsråder når Kongen i statsråd skulle avgjøre kirkesaker. Etter grunnlovsendringen i 2012 er denne regelen er borte.

Statsråd har formelt ingen selvstendig myndighet til å fatte beslutninger, for etter Grunnloven er Statsrådet kun et råd for Kongen. Konstitusjonell sedvanerett, jf.  særlig riksrettssaken mot regjeringen Selmer (1883), der grunnlaget for parlamentarismen i Norge ble lagt, har forflyttet makt fra Konge til regjering. I dag er det ingen som helst tvil om at det er regjeringen som kollegium som beslutter, selv om det formelt heter ”Kongen i statsråd”.

Teksten er sist oppdatert 24.5.2022.

videre lesning

Jan Erik Grindheim

«Den solbergske parlamentarisme»: Ny og særegen i norsk politikk?

Forholdet mellom Storting og regjering er ikke gitt. Parlamentarismen kan praktiseres på forskjellige måter. I dette notatet ser vi på hvordan alle disse faktorene har påvirket norsk parlamentarisk praksis i de siste tiårene, og spesielt på den «den solbergske parlamentarismen» regjeringen i dag fører.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Maktfordeling

Maktfordelingsprinsippet fordeler makten på tre sfærer, en lovgivende, en utøvende og en dømmende.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Kristin Clemet

BUDSJETTPROSESSEN: I verdens rikeste land.

«Den som vet hvordan pølser og politikk blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn,» sa Otto von Bismarck. Er det sånn med statsbudsjettet også? Hvordan blir egentlig statsbudsjettet til? Budsjettprosessen i regjeringskvartalet er en godt bevart hemmelighet, som selv ikke drevne journalister forstår seg på.»

Økonomi og velferd

Kontakt

Eirik Løkke Rådgiver

Relatert

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

GAL-TAN

En nyvinning blant måtene å analysere skillelinjer på er den såkalte GAL-TAN-aksen.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Lillavelgere

Siden lillavelgerne ligger i «midten», mellom den røde og den blå blokken, kan deres stemmegivning være avgjørende for hvem som vinner valg.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter