GAL-TAN

Publisert: 30. mai 2023

Hva betyr GAL-TAN?

Skillelinjer, konfliktstrukturer og «cleavages» er forskjellige navn på samme teoretiske konsept. Politikken og de politiske partiene har sitt opphav i forskjellige konfliktstrukturer og skillelinjer. Ofte er de politiske partiene dannet på bakgrunn av en gitt konfliktstruktur. Disse har over tid hatt endret viktighet. En av disse konfliktstrukturene er den klassiske økonomiske høyre-venstreaksen som hyppig brukes i mediebildet. De fire klassiske skillelinjene er by-land, sentrum-periferi, den økonomiske- og den religiøse skillelinjen. Som de fleste teorier er disse forenklinger av virkeligheten, som hjelper oss med å ha et felles referansepunkt for tolkning og analyse. Felles for disse skillelinjene er at de er en-dimensjonale.

En nyvinning blant måtene å analysere skillelinjer på er den såkalte GAL-TAN-aksen. Denne utvider den klassiske lineære skillelinjen mellom høyre og venstre, som går vertikalt, ved å tilføye to ytterpunkter horisontalt. GAL står for Green, Alternative and Liberal. TAN står for Traditional, Authoritarian og Nationalistic. Den er altså fler-dimensjonal, og forsøker å fange elementer fra flere forskjellige skillelinjer for å plassere politiske partier i partilandskapet de befinner seg i.

De tre elementene «Tradisjonell», «Autoritær» og «Nasjonalistisk» bygger på det vi kan kalle «den andre dimensjonen», som inneholder forskjellige moderne elementer, som ikke nødvendigvis fanges opp i de tradisjonelle skillelinjene. Den andre dimensjonen tar innover seg noen nye grupperinger i samfunnet: Det første er «materialister» kontra «postmaterialister», den andre er globaliseringens «vinnere» og «tapere» og den tredje en konflikt om «transnasjonal» politisk integrasjon (internasjonalt samarbeid). Dette er ofte sentrale motsetninger mellom «Grønn-Alternativ-Liberale» og «Tradisjonelle-Autoritære-Nasjonalistiske» velgere og partier. Det er forskjeller i disse tre tilnærmingene, dog peker alle tre på fremveksten av en «annen dimensjon» som blir stadig viktigere for å forstå velgere, velgerkoalisjoner og partisystemer. Underliggende finnes en forventing om at progressive verdier er i konflikt med tradisjonelle verdier og at dette kommer til uttrykk i politiske saksområder som europeisk integrasjon, klima og innvandring.

Grønne, Alternative og Liberale partier står derfor ofte for større individuell frihet, sterkere borgerrettigheter, homofiles rettigheter og et utvidet demokrati. Partier som strekker seg mot den motsatte enden: “Tradisjonelle, Autoritære og Nasjonalistiske”, motsetter seg disse ideene i varierende grad. De vil heller stå for lov og orden, tradisjoner, troen på at myndighetene skal ha en sterk moralsk autoritet. De vil også bry seg mindre om klima og være for en restriktiv innvandringspolitikk.

I tillegg kommer også den økonomiske dimensjonen, som viser hvordan partiene plasserer seg i den økonomiske politikken. Dette dreier seg om hvor stor rolle staten skal ha i allokering og produksjon av ressurser, i motsetning til markedets rolle. Det går også ut på hvor høyt skattenivået burde være, i tillegg til nivået av velferdsytelser.

Kilde:

Stein, Jonas. (2017). Blir norsk politikk GAL?. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. Vol 39, utgave 1. Hentet fra: https://www.idunn.no/doi/10.18261/nst.39.1.3