Statsråd

Publisert: 6. desember 2018

Hva betyr statsråd?

Statsråd brukes gjerne synonymt med regjeringen og om det enkelte regjeringsmedlem. Opprinnelig omfattet Statsrådet statsministeren og minst syv andre medlemmer, utpekt av Kongen, dvs. regjeringen.

En statsråd er den tittelen det enkelte medlem av rådet har. Unntakene er statsminister, utenriksminister og finansminister, som aldri omtales som statsråd, men konsekvent som statsminister, utenriksminister eller finansminister. Statsrådet er både et regjeringskollegium (kabinett) og et råd for Kongen.

Statsrådene styrer normalt hvert sitt departement, mens ministre uten portefølje er uvanlig. Medlemmene av Statsrådet utpekes av statsministeren og utnevnes formelt av Kongen i statsråd, normalt med utgangspunkt i Stortingets sammensetning.

Mistillit

Statsrådene må ha støtte i Stortinget. Det vil si at de ikke kan fortsette i regjeringen om de har et uttrykt flertall i Stortinget mot seg. Et flertall mot en statsråd kommer til uttrykk gjennom forslag om mistillit i Stortinget. Får et slikt forslag flertall, må statsråden gå av. Rent formelt trenger ikke regjeringen gå av, men et mistillitsforslag mot en enkeltstatsråd oppfattes normalt som et generelt mistillitsforslag mot regjeringen, blant annet fordi regjeringen er kollektivt ansvarlig for de beslutninger som fattes.

Regjeringen pleier som regel å møte et mistillitsforslag ved å stille kabinettspørsmål. I de tilfeller mistillitsforslag møtes med kabinettspørsmål, vil hele regjeringen gå av dersom mistillitsforslaget får flertall i Stortinget.

Konstitusjonell betydning

Til og med stortingsperioden 2009-2013 måtte minst halvparten av statsrådene bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion, fordi det måtte være et beslutningsdyktig flertall av statsråder når Kongen i statsråd skulle avgjøre kirkesaker. Etter grunnlovsendringen i 2012 er denne regelen er borte.

Statsråd har formelt ingen selvstendig myndighet til å fatte beslutninger, for etter Grunnloven er Statsrådet kun et råd for Kongen. Konstitusjonell sedvanerett, jf. særlig riksrettssaken mot regjeringen Selmer (1883), der grunnlaget for parlamentarismen i Norge ble lagt, har forflyttet makt fra Konge til regjering. I dag er det ingen som helst tvil om at det er regjeringen som kollegium som beslutter, selv om det formelt heter ”Kongen i statsråd”.

Teksten er sist oppdatert 24.5.2022.