Liberalt demokrati

Publisert: 27. mai 2020

Hva er liberalt demokrati?

Ordet «demokrati» betyr folkestyre, altså at det er befolkningen som, enten direkte eller gjennom sine valgte representanter, har det avgjørende ordet i hvordan landet eller enheten styres. For at landet skal være et liberalt demokrati, er det imidlertid ikke nok at flertallet i befolkningen bestemmer, selv om det er viktig. Hva befolkningen kan bestemme, må være begrenset av regler for hvordan disse avgjørelsene skal tas og av rettigheter som gis til minoriteter, de som ikke er i flertall. Statens og flertallets makt over befolkningen og mindretallet må være begrenset.

Kun et liberalt demokrati kan sies å være fullt ut demokratisk. Det er kun med en rettsstat og rettigheter som ytringsfrihet, eiendomsrett og religionsfrihet at også de som er i mindretall kan leve frie liv og bestemme over sin egen hverdag. Også små grupper i samfunnet må ha rettigheter som vanskelig kan overkjøres av et flertall av befolkningen.

Balanse og kompromisser

Demokratiet skal ikke være en metode for å oppnå enighet, en felles mening i befolkningen. Vi skal ikke alle bli enige. Tvert imot, et velfungerende liberalt demokrati fungerer på den måten at konflikter og uenighet ofte håndteres gjennom kompromisser. Befolkningen er mangfoldig og har ulike synspunkter. Ingen blir helt fornøyd med politiske vedtak, men færrest mulig faller utenfor. At uenighet og ulike interesser kommer frem, er derfor avgjørende for om det liberale demokratiet er velfungerende eller ikke. Også mindretallet skal ha mulighet til å påvirke.

Et liberalt demokrati innebærer at ikke alle avgjørelser skal tas av flertallet eller av folkevalgte politikere. Et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn, en velfungerende markedsøkonomi og personlig frihet er også viktige bestanddeler i et vitalt demokrati. Noen avgjørelser må tas i fellesskap, men på de fleste områder får man de beste resultatene når hver og én tar beslutninger og konsekvensene av dem på egenhånd.

Det liberale demokratiet er sårbart. Siden det åpner for alle typer radikale ideer og strømninger, åpner det også for at de som vil undergrave demokratiet, kan kjempe for sin sak. Som Bård Larsen har skrevet: Det er paradoksalt at det liberale demokratiets største styrke også er dets største svakhet: Toleransen for de som ønsker å ødelegge det.

Rammebetingelser

For å være liberalt, må demokratiet fungere innenfor noen grunnleggende institusjoner og rammer. Det må være rettsstater, der det er likhet for loven. Det må være maktfordeling og pluralisme, og ulike kulturer, livssyn, levesett og politiske ideer må ha gode levekår, blant annet gjennom ytringsfrihet og en fri presse. Det må skje maktskifter og være konkurranse om makten. De som vinner valg, må respektere mindretallet, og de som taper valg, må akseptere vinnerne. Menneskerettighetene lovfester mange av disse rettighetene.

Et av det liberale demokratiets viktigste formål er å beskytte individet mot overgrep fra flertallet eller fra staten.

Teksten er sist oppdatert 27.5.20.

videre lesning

Bård Larsen

Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender

Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.

DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme

Liberalisme

Liberale institusjoner

Realiseringen av den personlige friheten som et allemannseie er kritisk betinget av en samfunnsorden som bygger på et sett med institusjoner som danner en frihetens infrastruktur, og som inkluderer alle.

Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Relatert

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Samfunnskontrakt

Samfunnskontrakten er «limet» som holder samfunnet sammen – som forhindrer konflikt og polarisering.

IdeerLiberalismePolitisk filosofi

Kanselleringskultur

Kritikerne av kanselleringskultur innvender at ytringsfriheten tar skade dersom personer eller holdninger utestenges fra det offentlige rom.

IdentitetspolitikkDemokrati og rettigheterYtringsfrihet

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om

MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.

IdeerLiberalisme