Arveavgift

Publisert: 22. april 2022

Hva er arveavgift?

Arv er overføring av verdier fra en person til en annen når arvelateren dør. Hvem som skal arve, er nedfelt i loven, og i tillegg kan arv ut over lovkravet om pliktdelsarv testamenteres slik arvelateren bestemmer.

Hvordan vi skal se på arv har i flere hundre år opptatt filosofer, jurister og økonomer, og hvordan arv er blitt behandlet, har hatt innvirkning på samfunnsutviklingen. Et av de sentrale spørsmålene er hvordan arv skal beskattes. Her er det enkelt sagt to ytterposisjoner: den egalitære posisjonen og den libertarianske posisjonen.

Filosofiske syn på arv

Den egalitære posisjonen tar fellesskapets perspektiv, på den måten at ingen skal «få fordeler» av å arve, mens den libertarianske posisjonen prioriterer frihet til å disponere egne verdier og tar arvelaterens perspektiv, med utgangspunkt i eiendomsrett, men også i. Den egalitære posisjonen prioriterer likhet i muligheter, som også kan være en liberal posisjon, og legger begrensning på arvelater ved at verdier reduseres gjennom beskatning. Her er det altså en klassisk motsetning mellom likhet og frihet. Andre argumenter mot å beskatte arv kan deles i to; de sosiologiske og de økonomiske. De første handler særlig om relasjonen mellom foreldre og barn, de andre handler om økonomiske virkninger.

Arv i Norge

Norge hadde beskatning av arv (og gaver) på arvetidspunktet frem til 2014.

Verdier som ble arvet, ble verdsatt til omsetningsverdi på arvetidspunktet, og ilagt en prosentvis avgift, mellom seks og 15 prosent. Det innbetalte provenyet fra denne avgiften var i 2013 rundt 2,3 milliarder kroner. Det meste av arveavgiften ble betalt av arvinger som arvet boliger og hytter.

I tillegg ble prinsippet for beregningen av verdier som ble arvet endret. Det ble innført et kontinuitetsprinsipp, som er basert på en helt annen logikk enn prinsippet om diskontinuitet, som gjaldt helt eller delvis fra 2006 til 2014. Kontinuitet vil si at det skattemessige kostgrunnlaget av det man arver, ikke justeres til omsetningsverdien ved arvefallet, slik det gjøres ved diskontinuitet. Det betyr at man overtar den verdien arvelateren (far, mor, bestefar eller bestemor) hadde, men også den skatteposisjonen de hadde.

Sagt på en enklere måte: Omleggingen i 2013 innebar, i tillegg til at arveavgiften ble fjernet, at den ble erstattet av en gevinst- eller inntektsbeskatning. Det betales ikke lenger avgift på det – nokså tilfeldige – tidspunktet man arver. Når man selger det man har arvet, blir i stedet gevinsten beskattet. Hvis det i tillegg er slik at det du arver kan avskrives, vil avskrivningsgrunnlaget være lavere fordi kostgrunnlaget ikke oppjusteres, og skatten blir umiddelbart høyere enn det den ville vært ved diskontinuitet. Du fortsetter altså å skrive av på det samme grunnlaget som den du arver fra.

Fordi den skattemessige kostverdien gjerne er lav på det som arves, og fordi det ifølge det nye prinsippet er den historiske, opprinnelige verdien som legges til grunn, blir gevinsten og skatten normalt høyere når det som arves, selges. At kapitalbeskatningen er på 22 prosent, bidrar også til at mange arvede verdier nå skattlegges høyere enn med den gamle arveavgiften når eller dersom de selges. Den gamle arveavgiften ble betalt på hele beløpet med en lav avgiftssats. Etter omleggingen er det bare gevinsten som skattes, men med en høyere skattesats. Tidligere var arveavgiften en egen inntektspost. Nå inngår alt i kapitalbeskatningsprovenyet.

Omleggingen gjelder imidlertid ikke all arv. Egne boliger og hytter er nå i praksis helt fritatt for skatt. I dag kan en bolig selges skattefritt etter ett års botid, og det gjelder også boliger som arves. For hytter er botiden fem år før det er skattefritak ved salg. Har den avdøde oppfylt kravene til botid, arver arvingene denne skatteposisjonen, det vil si retten til å selge skattefritt. Nå slipper altså arvtakerne å betale arveavgift for å overta hus eller hytte, og de slipper i tillegg gevinstbeskatning, dersom kravene til botid er oppfylt. All annen arv, med unntak av skog- og jordeiendommer, blir nå beskattet på den nye måten.

Kort oppsummert var den tidligere arveavgiften lav, og det var hus- og hytteeiere som stort sett betalte, mens det nye systemet fanger opp gevinster ved store verdier knyttet til næringsvirksomhet og bedrifter. Imidlertid gjør de det på et tidspunkt som kan planlegges og tilpasses av bedriften og den som eier dem, og ikke på det mer tilfeldige tidspunktet et dødsfall skattemessig gjøres opp.

Teksten er sist oppdatert 22.4.2022.