Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Veiprising

Publisert: 28. september 2022

veiprising

Hva er veiprising?

Fordelene med godt utbygd veinett og tilhørende veibruk er åpenbare. Rask, trygg og fleksibel transport av varer, personer og tjenester gir store velferdsgevinster. Samtidig medfører veiutbygging og veibruk noen ulemper eller kostnader for samfunnet. 

Bygging av vei beslaglegger mye arbeidskraft, areal og handlingsrom på statsbudsjettet, samtidig som det fører til betydelige utslipp av klimagasser. Disse kostnadene er noenlunde de samme uavhengig av hvor mye veien faktisk brukes, og håndteres i hovedsak gjennom ordinære politiske investeringsbeslutninger.

Eksternaliteter

Andre kostnader er direkte avhengig av hvor, når, hvor mye og med hvilke kjøretøy folk bruker veien. Eksempler på slike bruksavhengige kostnader er støy, mikroplastutslipp, ulykkesrisiko, veislitasje, lokal luftforurensing, klimagassutslipp og kø. Disse kostnadene er eksternaliteter, som betyr at bilføreren selv ikke bærer hele kostnaden av bilkjøringen. Bilføreren har dermed for svake insentiver til å gjøre beslutninger om biltype, kjøretid, -sted og -mengde som ville vært de beste for samfunnet som helhet. Konkret kan dette bety at for mange velger en større og tyngre bil som sliter mer på veiene og dekkene, lager mer støy, medfører større ulykkesrisiko og slipper ut mer klimagasser, og i for liten grad unngår rushtiden, ettersom hele samfunnet deler på kostnadene, og kun bilføreren får gleden av den romslige bilen. 

Et nyttig politisk grep for å korrigere for eksternaliteter er å legge på en avgift som sørger for at folk i større grad møter hele kostnaden ved aktivitetene sine. Deretter kan folk tilpasse adferden sin med hensyn til de nye prisene. Et vanlig eksempel på dette er karbonavgift, som i stor og økende grad er det viktigste virkemiddelet i norsk klimapolitikk.

Etter samme prinsipp har man i Norge i mange år hatt en veibruksavgift på bensin og diesel, som skal ta hånd om de ikke-CO2-relaterte eksternalitetene ved bilkjøring. Problemet med denne veibruksavgiften er at den er inkludert i literprisen for drivstoff, og dermed hensyntar den ikke hvor, når eller med hvilken bil man kjører. Dagens veibruksavgift belaster bilistene økonomisk, men uten å gi treffsikre insentiver. Dessuten er det ingen veibruksavgift på elektrisiteten elbiler bruker, så elbilister slipper unna avgiften i sin helhet, selv om elbiler er like tunge, tar like stor plass, har like stor ulykkesrisiko, og så videre. 

Satelittbasert veiprising

En mulig løsning er satellittbasert veiprising. Ved hjelp av teknologiske løsninger, innenfor rammen av forsvarlig personvern, kan man ilegge bilister en riktigere veibruksavgift. Riktigere, fordi den tar hensyntar hvor, når og gjerne med hvilken bil man kjørte. Samtidig fjernes dagens veibruksavgift på fossilt drivstoff, og elbiler innlemmes i den nye ordningen. Et eksempel på en konkret ordning kan være å dele opp i tre ulike geografiske soner (storby, liten by/tettsted, landsbygd), to ulike tidssoner (rushtid, ikke-rushtid), og tre vektklasser (lett, medium, tung). Kombinert med antall kilometer kjørt, vil man lett kunne generere avgiftens beløp. Køprising gjennom bomstasjoner vil i utgangspunktet bli overflødig dersom et slik system innføres, og deler av argumentasjonen for å ha bomringer i det hele tatt vil bortfalle. Grønn skattekommisjon (NOU 2015:15) beskriver også hvordan premien for bilforsikring kan være del av dette systemet, ettersom noen kjøretider og -steder har klart høyere ulykkesrisiko enn andre. 

Et system for veiprising bør etterstrebe at alle bilister møter den reelle kostnaden av sin egen kjøring, slik at insentivene bidrar til adferdsendringer til det beste for samfunnet. 

Teksten er sist oppdatert 28.9.2022.

videre lesning

Eirik Løkke

Nr. 26 2013: Et forsvar for køprising

I dette notatet argumenteres det for å innføre køprising (rushtidsavgift) i og rundt de store byene. De positive erfaringene fra London og Stockholm tyder på at køprising ikke bare er et effektiv virkemiddel, det er sannsynligvis det eneste tiltaket som vil kunne løse kø-utfordringene rundt de store byene.
AvgifterØkonomiSkatt og avgifter
Villeman Vinje

Nr. 4 2015: Bilavgiftsreform – for miljø og sikkerhet

Dette notatet foreslår en klimafokusert omlegging av bilavgiftene som vil sikre vesentlige reduksjoner i klimagassutslippene sammenlignet med en videreføring av dagens bilavgiftssystem. Les mer og last ned notatet her!
AvgifterKlima og miljøSkatt og avgifter
Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomiKlima og miljø

Kontakt

Gard Løken Frøvoll TIDLIGERE MEDARBEIDER
Publisert: 28. september 2022
Avgifter Bilavgifter Samferdsel
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

skole lærer

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.
Private i velferdenUtdanning og forskning
Barn, barnevern, velferd

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.
ØkonomiSkatt og avgifter
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
folkehøyskole, studenter

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo