Kapital

Publisert: 24. januar 2023

Hva er kapital?

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto. Ofte brukes begrepene penger og kapital om hverandre når man skal omtale ting som koster penger. Negativ kapital vil vanligvis bety gjeld.

Kapitalens kilder 

Kapitalens opprinnelse er i utgangspunktet sparing. Penger man sparer kan for eksempel settes i banken, og banken betaler renter. Dersom pengene blir værende i banken, vil kapitalen gradvis bygge seg opp. Slik vil alle som sparer penger de tjener bygge opp en kapital. Kapital kan også komme fra arv. Det vil si at tidligere generasjoner har spart opp penger og at arvinger overtar kapitalen og kan fortsette å bygge den opp. 

Dersom pengene eksempelvis investeres i en bedrift, vil bedriftens overskudd være en kilde til ny kapital. Kapitalen som opparbeides gjennom overskudd eller tilskudd fra eierne kalles egenkapital. Egenkapitalen i en bedrift kan bestå av innskutt kapital, som er det eierne betaler inn når det starter en bedrift, eller om bedriften underveis trenger mer penger, mens tilbakeholdt overskudd enten kan tas ut som utbytte (avkastning på kapitalen som kan sammenlignes med rentene banken betaler for innskudd) eller bli værende i bedriften som opparbeidet egenkapital. Bedrifter organiseres gjerne som aksjeselskaper, og da vil den første kapitalen som skytes inn være aksjekapitalen til bedriften. Gjeld i en bedrift kalles gjerne fremmedkapital, fordi det ikke er eierne som har kommet med kapitalen, men en ekstern långiver, ofte en bank.

Når noe er kapitalintensivt, menes det at det koster mye penger å anskaffe, som for eksempel en stor eiendom, et fabrikkanlegg eller et skip. 

I forbindelse med formuesskatten brukes også begrepet arbeidende kapital, som betyr kapital som benyttes til næringsvirksomhet. Kapital som er bundet til fysiske objekter kalles realkapital, mens kapital som er satt inn i bank eller investert i aksjer eller i fond kalles finanskapital.

Immateriell kapital

Kapitalen kan også være immateriell. Det handler også om ressurser, men da i betydningen intellektuelle eller sosiale og kulturelle ressurser. Som med økonomisk kapital er det mulig å bygge opp kunnskap på ulike områder gjennom utdanning og erfaringer. Det er vanskeligere å kvantifisere en immateriell kapital, som kunnskap vil være, enn kapital som regnes i penger. 

Bedrifter kan også ha immateriell kapital. Det kan være goodwill, som er en betegnelse på den immaterielle verdien av det bedrifter driver med. For eksempel vil en bedrift som har en sterk merkevare ofte ha en stor goodwill. Bedriften kan ha kunnskap eller en ressurs som er verdifull, men som ikke kan kvantifiseres i penger. 

Vi snakker også om humankapital. Det er betegnelse som gjerne brukes om en gruppe mennesker, for eksempel om alle som arbeider i en bedrift, eller på samfunnsnivå når det er snakk om hvor mange mennesker som er høyt utdannet i samfunnet eller er del av arbeidsstyrken.  

Et samfunn som har høy humankapital og mye kapital, vil være et rikt samfunn, men det vil også avhenge av hvordan kapitalen er fordelt. Hvis bare noen få sitter med all kapitalen, vil samfunnet ikke nødvendigvis være et godt samfunn. Historisk har mange tenkere vært opptatt av sammenhengen mellom arbeid og kapital. Som det ble fastslått innledningsvis, bygges kapital opp gjennom arbeidsinnsats på ulike måter, men det er et forenklet bilde. I dagens markedsøkonomi kombineres kapital og arbeidskraft i verdiskapende virksomhet.

Selskaper

Rentes rente er betegnelsen på det som skjer når en kapital vokser, uten at den brukes opp. Da vil renten ett år legges til den opprinnelige kapitalen, og året etter vil det betales rente på kapitalen pluss fjorårets rente, og slik fortsetter det. Renter er en betaling for alternativ bruk av pengene som lånes bort, og kompensasjon for risikoelementet – renter er en kompensasjon for risiko man tar når man investerer kapital i noe.

Grekerne oppfant bankvirksomhet, produksjon av mynter og domstoler for økonomiske saker. Romerne bygget videre på dette og supplerte med de første ”aksjeselskapene”, som var forretningspartnerskap med mange likheter med dagens moderne selskaper, investeringer med begrenset ansvar og en form for sentralbank.

Svake staters behov for å låne penger, og privatpersoners muligheter til å danne det vi i dag kaller aksjeselskaper, der det økonomiske ansvaret er begrenset, er viktige forklaringer på hvorfor Vesten fikk en kapitalistisk utvikling utover på 1800-tallet. Man hadde den finansielle teknologien til å håndtere store investeringsprosjekter som trengte kapital som følge av den teknologiske utviklingen.     

Teksten er oppdatert 24.1.2023.

videre lesning

Mathilde Fasting

Beskatningen av eiere av næringskapital i utvalgte land i Europa

Dette notatet tar for seg beskatningen av eiere i Europa, og viser at svært mye av svært mye av avkastningen forsvinner i skatt med dagens regler for formuesskatt i Norge, og at bildet forverres dersom man legger Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 til grunn.

FormuesskattNæringspolitikkSkatt og avgifter

Villeman Vinje

Kompetent kapital – Innovasjon, eierskap og skatt

Denne rapporten viser hvorfor rammebetingelsene for investeringer bør bedres, og fremmer en rekke risikoreduserende og aktivitetsstimulerende forslag ved innovasjonsprosjekter, etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. De foreslåtte forbedringene vil bidra til et mer mangfoldig, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv.

NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikkSkatt og avgifter

Lars Peder Nordbakken

Hva er markedsøkonomi?

Markedsøkonomien har vist seg å være overlegent alle alternativer i sin evne til å tilfredsstille materielle og immaterielle behov. Men hvilke spilleregler er en velfungerende og konkurransedrevet markedsøkonomi betinget av?

Økonomi og velferdØkonomiske systemerNæringspolitikk

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising

Relatert

Subsidier

Subsidier gir fordeler til enkeltbedrifter eller enkeltnæringer, ved at disse gis en støtte som ikke gis til resten av næringslivet, og dermed gir dem en gunstig konkurranseposisjon. 

NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Aktiv næringspolitikk

Aktiv næringspolitikk er en selektiv næringspolitikk, hvor politikken og staten særbehandler og favoriserer utvalgte næringer eller enkeltbedrifter.

NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Egenandeler

Egenandeler er den delen av kostnaden en person må dekke selv for tjenester hvor resten av finansieringen er dekket på andre måter.

Offentlige utgifterVelferdstjenester

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.

SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.

Private i velferdenUtdanning og forskning

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester