Fellesskap

Publisert: 29. juni 2017

Hva er fellesskap?

Fellesskap er et begrep som ofte knyttes til ulike sammenhenger, for eksempel fellesskapet i en familie, i et land, i en menighet eller i det globale fellesskapet. Fellesskap fordrer at det er snakk om flere enn ett individ, og at det er noe som er felles. Som deltaker inngår man i en større enhet hvor noe er felles, enten det er i ekteskapet eller som borger i et land.

I politisk sammenheng kan man se at det er et typisk borgerlig standpunkt å understreke at fellesskap ikke er synonymt med offentlig sektor eller staten. Man må skille mellom de sivile fellesskapene og staten som fellesskap.

Denne understrekningen står sentralt i Georg Wilhelm Friedrich Hegels filosofi. Men skillet er ikke absolutt, fordi de to er gjensidig avhengig av hverandre, samtidig som de fungerer uavhengig av hverandre.

Offentlige velferdsordninger er uttrykk for en form for fellesskap som er organisert gjennom staten, men grunnlaget for dette fellesskapet er også sivilt. Velferdsstaten er utvilsomt et viktig fellesskap, men det er ikke det eneste.

Sivile fellesskap er mer grunnleggende i et samfunn med tanke på at det er her individers egenart, fellesskapsfølelse og moralitet dannes. På den annen side kan en si at markedsøkonomien også er en form for fellesskap, fordi arbeidsdelingen og handelen med varer og tjenester skaper gjensidig avhengighet og tillit, m.a.o. fellesskap.

Artikkelen er sist oppdatert 22.6.21.

videre lesning

Håkon Lorentzen

MORALDANNENDE KRETSLØP – Stat, samfunn og sivilt engasjement

«Moraldannende kretsløp. Stat, samfunn og sivilt engasjement» tar opp hva som skjer med de norske sivile tradisjonene i møtet med modernitet og et sosialdemokratisk velferdsregime. Boken ble lansert på Civitas frokostmøte onsdag 21. november der forfatter Håkon Lorentzen møtte kultur- og kirkeminister Trond Giske og stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H) til debatt.

VelferdsstatenPolitikk og samfunnSivilsamfunnet

Julie HaugliLars Kolbeinstveit

Nr.14 2013: Ideer om det sivile samfunn

Det sivile samfunn har fått økt oppmerksomhet i norsk offentlighet de siste årene. Civita har som formål bl.a. å arbeide for at det sivile samfunn får en viktigere rolle i samfunnsutviklingen. Målet om et sterkt sivilsamfunn er noe som deles på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer. Likevel er det ulikheter i måten man ser for seg et sterkt sivilsamfunn på. Last ned og les notatet her.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Mathilde Fasting

Borgeren og fellesskapet

Hva innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer om borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk? Det primære målet med essayet er å bidra til å gi borgeren og borgerlige den plassen de fortjener i den norske samfunnsutviklingen. Dette er også et kritisk essay, fordi det er et forsøk på å beskrive hvordan fellesskapet som metafor for staten og for det offentlige i perioder har bidratt til at det kollektive har tatt overhånd på bekostning av liberale, borgerlige verdier.

IdeerPolitisk filosofiPolitikk og samfunn

Kontakt

Lars Kolbeinstveit Filosof og rådgiver

Relatert

GAL-TAN

En nyvinning blant måtene å analysere skillelinjer på er den såkalte GAL-TAN-aksen.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Samfunnskontrakt

Samfunnskontrakten er «limet» som holder samfunnet sammen – som forhindrer konflikt og polarisering.

LiberalismeIdeerPolitisk filosofi

Lillavelgere

Siden lillavelgerne ligger i «midten», mellom den røde og den blå blokken, kan deres stemmegivning være avgjørende for hvem som vinner valg.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.

InternasjonaltØkonomiske systemer

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om

MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.

IdeerLiberalisme