Derfor viker Rødt unna å snakke om hva sosialisme er i praksis
Det er to nærliggende forklaringer på hvorfor Rødt viker unna å snakke om hva sosialisme er i praksis: De vet ikke selv, noe sitatet over kan tyde på. Eller de vil ikke skremme bort velgere som sympatiserer med noen av de konkrete sakene de flagger i Stortinget.
Publisert: 12. august 2018
Noen av oss har i det siste spurt om hva Rødts sosialisme betyr i praksis. Hvorfor bry seg med det, kan noen lure på, Rødt er jo et lite, ubetydelig parti?
Ja, fortsatt er Rødt lite, selv etter et visst oppsving på meningsmålingene. I Oslo tyder imidlertid meningsmålinger på en oppslutning rundt 10 prosent, og på landsbasis over sperregrensen. Rødt vil på nasjonalt plan kunne få betydelig innflytelse fordi det kan komme til å bli en del av grunnlaget til en Arbeiderpartiledet regjering. Derfor hadde velgerne fortjent å få klargjort Rødts politiske mål.
Som opposisjonsparti på Stortinget, og som en del av Oslo-byrådets parlamentariske grunnlag, profilerer Rødt seg som motstander av privatisering og av private tjenesteleverandører i velferdssektoren. Derimot er Rødts ledelse lite villig til å snakke om partiets langsiktige økonomiske mål. I følge prinsipprogrammet må det demokratisk revolusjon til, og at «Rødts mål er det klasseløse samfunn. Det er dette Karl Marx kalte kommunisme».
I et innlegg i VG 4. juli stilte jeg en del spørsmål om hvordan Rødts økonomiske system er tenkt. Ingen svar kom. Dagsnytt 18 inviterte 6. august Rødts 1. nestleder Marie Sneve Martinussen og meg til å diskutere spørsmålet. Fortsatt er jeg like klok.
Martinussen snakket om justeringer av de siste årenes politikk med konkurranseutsetting og privatisering, noe som langt fra kan kalles en revolusjon. La meg ta noen eksempler. I Rødts prinsipprogram heter det:
«For at vi skal komme dit, (sosialisme uten utbytting, mitt innskudd) må de store linjene i produksjonen styres av planer som har et langsiktig perspektiv. I et sosialistisk samfunn er privat eie av de viktigste produksjonsmidlene avskaffa. Både privat eie av produksjonsmidler og markeder vil kunne eksistere på mindre prioriterte områder»
På Dagsnytt 18 sier Martinussen:
«Privat eie over store viktige samfunnsinstitusjoner som infrastruktur, naturressurser og ting som er viktig for oss alle ønsker vi å styre og eie i fellesskap. Og så er det viktig med konkurranse på veldig mange viktige ting, konkurranse i produkter, politiske partier..(?).»
Betyr dette at en viktig infrastrukturbedrift som Telenor skal nasjonaliseres og omgjøres til Televerket igjen? Martinussen svarte:
«Nei, det er ikke høyest på vår ønskeliste»
Men det står altså på ønskelisten. Videre sa Martinussen:
«Det er ikke slik at Rødt mener staten skal eie veldig mye, men noen viktige institusjoner, som Equinor. Det er ikke slik at Rødt sier at vi ikke ønsker marked og ikke ønsker konkurranse. Ønsker mindre konkurranse, mer samarbeid»
Prinsipprogrammet gir inntrykk av at privat eie vil være unntaket.
Når det gjelder hvordan bedrifter skal styres, står det ikke veldig mye i prinsipprogrammet utover følgende:
«Et kjennetegn ved sosialisme er at arbeiderne har makta på jobben og selv kan bestemme hvordan arbeidet skal organiseres.»
Martinussen sa følgende:
«Folk som jobber i bedrifter skal være med å tjene på verdiene som skapes der, og være med på å bestemme. For eksempel skal kommunestyrer og regionale styrer være med på å bestemme mer, ikke utelukkende staten.»
Dette er da ikke veldig revolusjonerende. De ansatte tjener i dag på bedriftenes verdiskapning, lønn, og de har medinnflytelse på styringen. Det nye er kanskje lokale folkevalgte organers rolle, skjønt det er høyst uklart hva Martinussen mener den skal være.
Sammenholdt med prinsipprogrammet, modererer Martinussen konsekvent de endringene en overgang til sosialistisk økonomi vil gi. Hun gir inntrykk av at sosialisme betyr noen justeringer her og der. Det står i sterk kontrast prinsipprogrammets utsagn:
«Sosialisme er langt mer enn en ny regjering og litt mer statlig regulering. Det finnes ikke en ferdig definert og fastlagt sosialisme, men et mangfold av sosialistiske ideer og modeller i kontinuerlig samspill og konflikt med hverandre. Mange av disse kan bidra til å utvikle et framtidig sosialistisk Norge, og må bygge på en utvidelse av demokratiet.»
Rødt mener «borgerskapet» kontrollerer statsapparatet og eier og styrer bedrifter og selskaper, og at «den grunnleggende motsetningen» i samfunnet, er mellom «borgerskap og arbeiderklasse». I Rødts idealsamfunn tar arbeiderklassen over, mens det fremstår som uklart hva som da skal skje med borgerskapet, som også omfatter ledelsen i Ap og LO.
Det er to nærliggende forklaringer på hvorfor Rødt viker unna å snakke om hva sosialisme er i praksis: De vet ikke selv, noe sitatet over kan tyde på. Eller de vil ikke skremme bort velgere som sympatiserer med noen av de konkrete sakene de flagger i Stortinget.
I begge tilfeller betyr det at de lurer velgerne ut på eventyr de ikke har muligheter til å kjenne rekkevidden av.
Artikkelen er publisert hos Minerva 10.8.18.
Relatert
Arbeiderpartiets utenrikspolitikk skader norske interesser
Selvgode sosialdemokrater i markedsøkonomien
Privatisering og distriktenes død
Hva er kjernen i regjeringens utenrikspolitikk?
Muligheter for KrF å reise seg
