Pressens reaksjoner på intervjuet med prinsesse Märtha Louise er helt ute av proporsjoner
Vi vet at det er mye prinsessen kunne gjort annerledes. Men er det noe pressen kunne gjort annerledes?
Publisert: 16. februar 2023
Prinsesse Märtha Louise har latt seg intervjue av Sveriges Television (SVT). Programmet heter «Min sanning». Det er et timelangt intervju med én programleder og én gjest, der formålet er å gå i dybden om gjestens liv og virke.
I programmet snakker prinsesse Märtha Louise også om sitt forhold til pressen, og det er ikke så bra. Hun har i årevis fått veldig mye kritikk i og av mediene.
Som tenåring trodde hun at hun var hatet, fordi det sto så mye negativt om henne i pressen. Som voksen har hun erfart hvordan man kan bli syk av mye kritikk. Ari Behns mentale helse ble påvirket av alt det negative som ofte ble skrevet og sagt om ham i mediene.
Prinsessen presiserte at dette ikke betyr at noen har skylden for at Ari Behn begikk selvmord.
Overspente og hårsåre
Pressens reaksjoner på intervjuet er voldsomme og helt ute av proporsjoner.
Redaktørforeningen er «dypt rystet» og beskylder prinsessen for «i praksis» å gi «pressen skylden for selvmordet til Ari Behn», enda hun i virkeligheten presiserte det motsatte.
Foreningen mener også at prinsessens «retorikk» er en «fare for demokratiet» og mener at hun legger skylden «for det meste» på mediene.
Dagbladet mener prinsessen kommer med «grove beskyldninger mot pressen i et håndplukket og vennligsinnet intervju» (SVT har laget over 100 slike programmer). Aftenposten mener at «prinsessen mangler selvinnsikt». En annen avis, iTromsø, skriver at hun kommer med beskyldninger som går fra «ufrivillig lattervekkende til hårreisende og svært alvorlige».
Reaksjonene er overspente og hårsåre.
Både Dagbladet og Aftenposten er mest opptatt av at prinsessen må tåle kritikk, fordi mye av det hun og hennes partnere har gjort og står for, fortjener et offentlig søkelys og kritikk.
Det har de rett i. Men de har åpenbart ikke selvinnsikt nok til å forstå betydningen av de metodene mediene bruker.
Mangel på empati
Den som utsettes for svært mye kritikk, kan bli overveldet av vinklinger, bilder, overskrifter, usakligheter, klikk-jag, journalister som forfølger dem, og det samlede medietrykket. Å lese tekster om seg selv som oser av forakt og mangel på empati, er heller ikke særlig livgivende.
Når avisene nærmest roper mot deg at du «mangler selvinnsikt», er «lattervekkende», «frekkere enn flatlusa» og «farlig», så er det ikke sikkert at du setter deg ned for å finlese kritikken. Man må rett og slett beskytte seg selv.
Pressens revisoraktige måte å besvare prinsessens kritikk på, er både komisk og smålig. Hun skiller visstnok ikke godt nok mellom kritikken hun får av mediene, og kritikk som fremføres i mediene. Det virker som pressen har så liten innlevelsesevne at den ikke forstår hva det vil si å være mottager av så mye kritikk.
Redaktørforeningen er også fornærmet over at prinsessen uttalte at noen i pressen tok selvkritikk etter Ari Behns død. Redaktørene skal tydeligvis ha seg frabedt beskyldninger om at de er selvkritiske.
Men Astrid Meland i VG var faktisk blant dem som reflekterte over det som i grunnen slo oss alle: Mediene forandret nærmest karakter da Ari Behn gikk bort. Han som hadde vært kritisert så mye, ble plutselig hyllet av alle.
Kunne invitert til debatt
Det redaktørene særlig skal ha seg frabedt, er antydninger om at pressen er medskyldige i Ari Behns død, men det mener jo ikke prinsessen.
For egen del kan jeg likevel legge til at grensene kan være hårfine. Alle vet, og mange kan huske, at man også kan dø av massiv kritikk i og av pressen.
Redaktørforeningens generalsekretær kan fortelle oss at redaktørene er veldig opptatt av etiske spørsmål, også i dekningen av prinsessen og hennes partner, og at dette blir mye diskutert.
Problemet er bare at nesten alle disse fine diskusjonene foregår bak lukkede dører. En åpen, offentlig, ærlig og skarp debatt mellom mediesjefene hører vi nesten aldri i Norge.
Men tenk om pressen, for én gangs skyld, hadde latt prinsessens kritikk passere eller tatt hennes perspektiv på alvor?
De kunne invitert oss inn til en debatt, der formålet ikke bare var å hylle pressen og kritisere prinsessen – men å reflektere litt over hva det vil si å være mottager av så mye kritikk fra så mange så lenge?
Vi vet at det er mye prinsessen kunne gjort annerledes. Men er det noe pressen kunne gjort annerledes?
Det ville vært oppsiktsvekkende om det skjedde, og det hadde garantert vært lærerikt for mange.
Innlegget var publisert i Aftenposten 15. februar 2023.
Mer fra Kristin Clemet
Pressen og prinsessen
Hvorfor er det bråk i Avkommersialiseringsutvalget?
Alle SKAL med
Relatert
Mediene må skjerpe seg
Bjelken i Klassekampens øye
Vi kan ikke faktasjekke oss ut av informasjonskrigen
Er dekningen av amerikansk valgkamp opplysende?
Rokkan kunne spart seg for å Si;D
