Pressen og prinsessen
Har virkelig Märtha Louise kommet med «grove beskyldninger mot pressen»?
Publisert: 13. februar 2023
Det er forstemmende å se Redaktørforeningens reaksjon på intervjuet som prinsesse Märtha Louise har gjort med svensk TV (SVT).
Norsk Redaktørforening beskylder rett og slett prinsessen for «i praksis» å gi «pressen skylden for selvmordet til Ari Behn».
Hvordan er det mulig å tolke prinsessen slik?
Det prinsesse Märtha Louise sa til SVT om dette, var omtrent det motsatte.
Journalisten spurte prinsessen om hun mener at «media bærer ansvar for» Ari Behns død.
Prinsessen svarte at Ari Behns mentale helse var preget av at han fikk mye kritikk («tyn») i mediene.
Deretter la hun raskt til: «Men jeg sier ikke at det var noens skyld».
Hvordan dette kan omskrives til at hun «i praksis» gir pressen skylden for Ari Behns selvmord, er simpelthen ikke til å forstå.
Men sånn leser altså Redaktørforeningen disse uttalelsene.
Generalsekretæren i Redaktørforeningen, Reidun Kjellaug Nybø, sier til Dagsrevyen at hun er «dypt rystet over at prinsessen i praksis gir pressen skylden for selvmordet til Ari Behn». Det har nemlig «ingen rot i virkeligheten», og det er «hårreisende unyansert og udokumentert».
Hva som får Redaktørforeningen til å bruke så sterke ord og uttrykk, vet jeg ikke. For prinsessen har jo ikke gitt noen skylden for Ari Behns død.
Kanskje er Redaktørforeningens uttalelse i virkeligheten en reaksjon på at prinsessen mener at Ari Behns mentale helse var påvirket av kritikken han fikk i mediene?
Men også det er rart. Man må jo være avstumpet for ikke å forstå at det er psykisk belastende å være utsatt for så mye negativ medieomtale som Ari Behn ofte var. Selv ikke personer med veldig sterk psyke kan unngå å bli negativt påvirket av noe sånt.
Forstår ikke mediene det?
I intervjuet med SVT sier prinsessen også at hun nok er den i Norge som over tid har tatt imot mest kritikk. Det er en påstand som ikke er så lett å dokumentere, men det er lett å forstå at hun kan føle det slik.
Bare de som har vært utsatt for mye kritikk i eller av mediene, kan sette seg ordentlig inn i hvordan det oppleves. Og man skal ha liten evne til empati, hvis man mener at hun alltid har fortjent den kritikken hun har blitt utsatt for.
Et godt eksempel er dagens lederartikkel om SVT-intervjuet i Dagbladet.
Der heter det at prinsessen har kommet med «grove beskyldninger mot pressen», men igjen: Har hun virkelig det?
Teksten er så iskald at den er vond å lese.
Og da er det kanskje ikke så rart – selv om det er hjerteskjærende – å høre om hvordan hun som ung jente faktisk trodde at hun var hatet når hun så alt det negative som pressen skrev om henne.
Gjennom intervjuet med SVT fikk prinsesse Märtha Louise uforvarende dokumentert at hun antagelig har rett: Mediene kritiserer henne for nesten alt hun sier og gjør.
Medienes evne til å lytte og forstå, og til å reflektere over egen rolle, er forbausende svak.
Mer fra bloggen
Pengan går! Men Mari Skurdal har rett.
Media
Burde du ha snakket mer om skolepolitikken, Guri Melby?
Ubalansert ulikhetsdebatt i NRK: Hvor ble verdiskapingen av?
«It´s not the crime, it´s the cover up»
