Fortsetter prisøkningen på klimakvotene, spørs det om ikke Borten Moe likevel får oppfylt ønsket sitt om kraftige kutt i polske kullkraftverk. Det er ikke sikkert det gjør Borten Moe til noen EU-tilhenger, men det viser i hvert fall at europeiske markedsløsninger på klimaproblemene kan være veien til mest mulig effektive utslippsreduksjoner.

"Det finnes absolutt et alternativ til EØS-avtalen for Norge, og det er et fullt medlemskap i EU, som også ville gi norske velgere politisk innflytelse og medbestemmelsesrett i utviklingen av vår egen fremtid."

Med treng òg ein ny debatt her til lands om korleis Noreg skal finna sin plass mellom aust og vest dei neste tiåra, og då må òg spørsmålet om Noreg skal melda seg inn i EU, koma opp att.

Det går faktisk an å tenke seg at «plagsomme reguleringer» fra EUs side også kan virke demokratiserende hvis det er individet som er kjernen i demokratiet og ikke nasjonen.

Dersom Storbritannia forlater EU går landet også ut av EØS. Det kan skape store utfordringer for norske bedrifter og arbeidsplasser. Jan Erik Grindheim i Drammens Tidende.

"Som EU har vist gjennom hele Brexit-prosessen: Intet land kan forvente en slik spesialbehandling. Nettopp av den grunn er det i Norges interesse at vi ikke bidrar til å skape usikkerhet om vårt eget forhold til Europa", skriver Eirik Løkke i Dagbladet.

"I stedet for å innrømme at politikken til venstresiden ikke har fungert spesielt godt i Frankrike, er det fristende å legge skylden på EU, slik en ny bok på Manifest forlag gjør", skriver Haakon Riekeles.

Allerede i 1918 beskrev Luigi Einaudi hva som venter Storbritannia etter brexit. Lars Peder Nordbakken i Morgenbladet.

"Norge er definitivt tjent med et stabilt Europa. Det sikrer vi best gjennom å delta i et forpliktende samarbeid som fullverdig medlem av EU."

"EØS-avtalen er et nasjonalt kompromiss. Når de som er for EU tilsynelatende har sluttet å forfekte det, så flytter debatten seg. EØS-avtalen går fra å være et kompromiss til det ene av to alternativer, hvor den isolasjonistiske og nasjonalistiske neisiden får definere den andre siden."

Det er forunderlig at det ikke er mulig med en levende debatt om dette paradokset; at vi i praksis er medlem i EU, men ikke ønsker å bestemme.

«Eg vonar at ikkje Arbeidarpartiet no vil surfe på dei nasjonalkonservative bølgjene i Europa», skriver Jan Erik Grindheim.

Det er mulig å gjøre mer, innenfor rammene av EØS-avtalen, for å bekjempe ulikhet i arbeidslivet som følge av arbeidsinnvandring. Det betyr ikke at vi bør gjøre det. Torstein Eidsmo Ulserød og Iven Opsahl i VG.

"Handelen med varer og tjenester på tvers av landegrensene er av en helt annen størrelse og art i dag enn da EØS-avtalen ble inngått," skriver Jan Erik Grindheim i Finansavisen.

I en tid der det har gått sport i å kritisere EØS-avtalen, burde vi heller feire at vi fikk en avtale som har vært svært god for Norge, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Internrevisjonen i Aftenposten.

Norske EU-motstandere på venstresiden insisterer på å representere en bred folkevegelse. Men de har ingen toleranse for folk som begrunner sitt nei på "feil" måte. Torstein Ulserød i Klassekampen.

I Aftenposten 18. april blir Jonas Gahr Støre intervjuet i anledning Arbeiderpartiets forestående landsmøte. Han har to lett forståelige budskap: Han ønsker å samarbeide med KrF, og han ønsker å bekjempe høyrepopulisme. Sammenkoblingen av disse to ønskene hviler imidlertid på en oppsiktsvekkende svak analyse, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

SV-leder Audun Lysbakken har i Nationen 7. mars et innlegg om hvordan EØS-avtalen, etter hans mening, stikker kjepper i hjulene for et anstendig arbeidsliv i Norge, og hvordan avtalen hindrer oss i å ”bestemme selv”. Lysbakken har et problematisk syn på grensegangen mellom juss og politikk, skriver Torstein Ulserød i Nationen.

Den amerikanske statsviteren og professoren Francis Fukuyama sier rett ut at vi er vitne til en «avinstitusjonalisering av Vesten». Dessverre er det mye som tyder på at han har rett. Lars Peder Nordbakken i Dagbladet.

EØS-avtalen vil bli spesielt viktig å verne om, dersom Storbritannia forlater EU og Donald Trump ikke ferdigforhandler TTIP-avtalen. Jan Erik Grindheim om TTIP etter Brexit og Trump-seieren i VG.

Norge har en svært åpen økonomi. Nesten halvparten av det som produseres av varer og tjenester her i landet går til eksport, og nesten 80 prosent av eksporten går til EU. EØS-avtalen er derfor langt viktigere for Norge enn et godt forhold til Storbritannia. Jan Erik Grindheim i DN.

Hvis britene melder seg ut av EU fordi de har andre interesser, vil ikke et tettere samarbeid nødvendigvis være bra for Norge. Jan Erik Grindheim i Aftenposten:

Se video fra Civitafrokost om Brexit og EU med Stine Bosse, Martin Sandbu og Sveinung Rotevatn her!

"EU-samarbeidet hindrer ingen land i å føre en god, nasjonal politikk, der de blant annet vektlegger utdanning, forskning, infrastruktur, regional utvikling og god fordeling," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Det europeiske samarbeidet har etter de fleste parametere vært en gigantisk suksess", skriver Eirik Løkke på Minervanett.no.

Historia om dei som stod bak EU, syner ein røyndom der død, tru og hardt arbeid er ein del av kvardagen. Både nei- og ja-sida har mykje å læra av denne boka, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i sin anmeldelse av boken "Fryktens kontinent".

"Å være tilhenger av det europeiske fellesskap innebærer selvsagt ikke å være immun mot EU-kritikk, men å anerkjenne at forpliktende samarbeid er en bedre måte å møte dagens utfordringer på enn nasjonal alenegang," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.

Boken ”Fryktens kontinent” rekapitulerer prosessen som skapte det europeiske fellesskapet. Eirik Løkke i sin bokanmeldelse på Minervanett.no.

Å holde vår verdensdel samlet er ingen dans på roser, men alternativet er mye verre. Mathilde Fasting i Aftenposten.

De fleste har forstått at eurosamarbeidet er en lenke alle vil tape på å bryte ut av, skriver Steinar Juel i DN.