Regjeringen snur – og det gjør den lurt i
Høyresidens strenge fraværsgrense ble forrige uke byttet med regjeringens enda strengere fraværsgrense. Det er antakelig en god ting.
Publisert: 29. november 2024
Torsdag forrige uke var det duket for nye fraværsregler.
«Høyresidens strenge fraværsgrense vil bli fjernet», jublet tidligere AUF-leder Astrid Hoem på Arbeiderpartiets landsmøte i fjor.
Til hennes og AUFs store skuffelse ble høyresidens strenge fraværsgrense byttet med regjeringens enda strengere fraværsgrense. Det er antakelig en god ting.
Medisinsk mirakel
Fravær fører ikke bare til tapt undervisning, men også økt avstand til fellesskapet i skolen. Og på samme måte som det er vanskelig å komme tilbake i jobb etter langtidssykemelding, er det vanskelig å komme tilbake på skolen etter en lengre periode med fravær.
Fraværsgrensen har blitt kalt det største medisinske mirakelet siden antibiotikaen. Og det med god grunn. Hovedfunnene fra FAFOs sluttrapport om fraværsgrensen viser redusert fravær i alle elevgrupper. De elevgruppene som hadde størst reduksjon, er de som hadde høyest fravær fra før.
Regjeringens nye forslag gjør systemet mer tillitsbasert, siden eleven kan melde inn fravær på egenhånd inntil ti prosent. Man kan egentlig kalle det en forberedelse til arbeidslivet. For når kvoten er «brukt opp», må fraværet dokumenteres.
At elevene ikke kan levere sykemelding fra første fraværsdag, vil også redusere byrden på fastlegene som til nå har måttet dokumentere selv den minste forkjølelse. Da sikrer man også at fastlegene får tid til å behandle pasienter som har behov for det, fremfor at legetimer går med til å skrive ut papirlapper.
Nasjonalt fraværsregister
Det er likevel viktig at de nye reglene medfører en plikt for skolen til å følge opp fravær. Rapporter om fraværsgrensen har gjentatte ganger pekt på at den største utfordringen er hva som skjer med elevene som får for høyt fravær. Mangel på generelle retningslinjer for oppfølging av fravær har gjort at oppfølgingen man får, avhenger av hvilken skole man går på. Slik burde det ikke være.
Forebyggingen mot frafall må starte allerede i grunnskolen. Ved å opprette et nasjonalt fraværsregister kan man fra tidlig alder få en oversikt over hvilke elever som står i fare for å falle fra, og som dermed trenger flere ressurser og tettere oppfølging.
Det betyr ikke at man skal frata ungdomsskoleelever vitnemålet sitt fordi de er borte noen dager, men at man ved overgangen mellom ungdomsskolen og videregående skole må kunne ha en oversikt over hvem som står i fare for å være mye borte fra skolen. Disse elevene er ofte i sårbare situasjoner, med sammensatte utfordringer. Noen trenger fritak og hjelp i skolen. Men da må de få oppfølging og tilrettelegging, ikke godkjenning til å bli hjemme med egne tanker og plager.
Da trengs oppfølging av fravær, sammen med fleksible læringsarenaer og tettere oppfølging. Det kan blant annet gjøres ved å ha flere yrkesgrupper i skolen, som barnevernspedagoger og spesialpedagoger.
Elever lærer best når de er til stede, men da må også oppfølgingen være til stede. Det å ha forventninger til elever er ikke å være for streng eller urimelig.
Å stille krav er å bry seg.
Innlegget er publisert i Altinget 27.11.2024.
Relatert
Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep
Mehl kan ikke få både i pose og sekk
Fleksibel skolestart: Svar til Sæther
Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?
Den norske skolen svikter de evnerike barna
