NRK: Brennpunkts kvalitet

Jeg stoler selvsagt på Isungset når han skriver at mange Brennpunkt-programmer holder høy kvalitet. Men det gjelder ikke alle, og dette er et eksempel på at Brennpunkt også kan holde for lav kvalitet. Det kan dessverre svekke tilliten også til Brennpunkts øvrige programmer. Jeg syns derfor det er fint, slik Isungset skriver, at Brennpunkt vil lytte til kritikk og driver et kontinuerlig forbedringsarbeid, skriver Kristin Clemet i DN.

Kristin Clemet

Publisert: 11. desember 2013

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Mandag 2.12. var jeg invitert til Kringkastingsrådet for å innlede om NRKs fremtid.

Oppdraget var å peke på noen problemstillinger som NRK vil møte. Jeg valgte bl.a. å løfte frem NRKs dominerende rolle på viktige områder, finansieringsformen, avgrensningen mellom allmennkringkasteroppdraget og nye, selvstendige tjenester, begrunnelsen for NRKs mål om å være størst og innholdet i NRK-plakaten.

Et av mine hovedpoeng var at jeg mener NRK-plakaten er for detaljert om hva NRK skal rapportere om og for lite opptatt av hvordan NRK skal rapportere. Jeg mener at den viktigste betingelsen for at NRK også i fremtiden skal beholde legitimitet og oppslutning som en reklamefri allmennkringkaster, er at programvirksomheten fortsatt holder en høy kvalitet og integritet. Etter min mening bør det derfor legges mer vekt på god, «gammeldags» rapportering, opplysning og sannhetssøken i retningslinjene for NRK.

I innlegget mitt nevnte jeg eksempler på egenproduserte programmer jeg mener holder ypperlig kvalitet – og programmer som, etter min mening, ofte har en mer tvilsom kvalitet. Brennpunkt er et program jeg ikke alltid syns holder mål.

Odd Isungset, som er redaktør for Brennpunkt, vil gjerne at jeg underbygger min påstand, og jeg skal gi ham et eksempel fra et område jeg selv har kunnskap om:

I valgkampen sendte NRK en Brennpunkt-dokumentar om den svenske og finske skolen.

Det etterlatte budskapet var at fritt skolevalg, åpenhet om skoleresultater og et økt innslag av private skoler er årsaken til at den svenske skolen nå gjør det dårlig i bl.a. PISA, og at forskjellene i den svenske skolen nå er blitt større enn i den norske og finske skolen. Inntrykket ble underbygget av et intervju med en representant for det svenske Skolverket, som «tror» at det er en sammenheng mellom det frie skolevalget og dårlige resultater.

Dokumentaren etterlot videre inntrykk av at borgerlige partier i Norge ønsket å kopiere svensk skolepolitikk. Riktig nok fremkom det at Høyre sier at det vil «nekte» privatskoler å ta ut utbytte, men Brennpunkt kunne fortelle oss at det var andre måter å tjene penger på: Man kunne bruke overskuddet fra én skole til å kjøpe en ny skole og til slutt, når man hadde kjøpt mange nok skoler, selge hele skolekonsernet til f.eks. et amerikansk selskap. Man får også inntrykk av at svenske skolekonsern, som ifølge Brennpunkt tjener penger på denne måten, står klare til å komme til Norge, dersom det etter valget «vil bli åpnet for friskoler».

Problemet med denne dokumentaren er at inntrykket den etterlater, ikke er sannferdig.

Det er ikke dokumentert at det frie skolevalget eller privatskolene fører til at svensk skole nå gjør det dårlig. Det finnes en del forskning, og det meste peker i retning av andre forklaringer. Noe av forskningen antyder at det er helt motsatt; at det går best der innslaget av privatskoler er størst.

Det kan ikke påvises at forskjellene i svensk skole er større enn i norsk og finsk skole. Den siste PISA-undersøkelsen viser at det er små forskjeller i alle tre land, og at det er litt mindre forskjeller i Sverige enn i Norge.

Det stemmer ikke at de borgerlige partiene i Norge vil kopiere svensk skolepolitikk. De har, tvert om, ikke bare sagt at de vil «nekte» privatskoler å ta ut utbytte. Tre av partiene har programfestet det. Ingen av partiene har gått inn for å tillate utbytte.

Det er ikke mulig å tjene penger i Norge på den alternative måten Brennpunkt skisserte. Det er forbudt og vil fortsatt være forbudt, også dersom de borgerlige partiene realiserer sine programmer.

Det svenske skolekonsernet som ble intervjuet i dokumentaren, var for øvrig mest interessert i det norske barnehagemarkedet og ikke i skolen, og det virker logisk: I Norge er det lov til å ta ut utbytte fra driften av barnehager, og det er lov til å bruke et eventuelt overskudd til å kjøpe nye barnehager. Dette har alle partier i Norge vært enige om de siste åtte år.

Etter min mening var programmet lite informativt og veldig «vridd». Det var dårlig egnet som utgangspunkt for en debatt om svensk skolepolitikk, og det var uegnet som utgangspunkt for en debatt om norsk skolepolitikk. Det er heller ikke det første Brennpunkt-programmet om skole som ikke holder mål.

For øvrig vil jeg gjerne presisere at det var jeg personlig, og ikke Civita, som ble invitert til Kringkastingsrådet. Mine forutsetninger for å uttale meg om NRK er ingen andre enn at jeg er en samfunnsinteressert borger. På den annen side bør det være tilstrekkelig – siden NRK faktisk også er mitt NRK.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 11.12.13.