"Det kunne vært interessant å diskutere journalistikkens og NRKs utfordringer, blant annet knyttet til politisk balanse, men Manifests rapport er dessverre ikke et godt grunnlag for å gjøre det."

"Det har tydeligvis falt deler av venstresiden svært tungt for brystet at jeg var invitert til NRK for å kommentere det svenske valget sist søndag." Kristin Clemet svarer.

Hvordan kan NRK forklare at næringslivet dekkes så dårlig av vår viktigste og felles finansierte allmennkringkaster? Kristin Clemet i Aftenposten.

Lars Kolbeinstveit anmelder boken "Hersketeknikker - nyttige og nådeløse" av Sigrid Sollund.

Kristin Clemet blogger om svakhetene i journalistikken som dekker foreslåtte kutt i statsbudsjettet.

«Dagens analyse av Venezuela i NRK P2s Nyhetsmorgen står i grell kontrast til det vi vet om landet», skriver Bård Larsen.

Nok en gang har vi fått en runde med innvandringsdebatt som ikke egentlig handler om innvandringspolitikk i det hele tatt. Man sitter mer og mer med følelsen av at innvandringsfeltet nærmest bare fungerer som en arena der mediene og politikerne sammen setter opp det samme teaterstykket i litt ulike varianter gang etter gang.

"Kommentatorenes dom viser at bøllete oppførsel belønnes, særlig når den består av menn som snakker over og avbryter kvinner," skriver Haakon Riekeles.

For å oppsummere: Hva slags journalistikk er det egentlig NRK Nyhetsmorgen driver med? Kristin Clemet blogger.

Hvorfor skal mediestøtte skjermes fra budsjettprioriteringer? Steinar Juel i Aftenposten.

"«Diktaturet» er grei underholdning, men dårlig tenkt. NRK burde ha skrellet vekk innslagene av politisk oppdragelse, samt de noe hjelpeløse ambisjonene om å belyse diktaturets anatomi." Bård Larsen på Minervanett.no.

"Selv syns jeg den største svakheten ved intervjuet er at det i liten grad får frem hva Åkesson egentlig står for, fordi det blir så viktig for Skavlan å få frem hva han står for. Men et godt intervju er, etter min mening, et intervju som avdekker og avslører intervjuobjektets holdninger og meninger," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Rapporten om NRK gir gode argumenter for hvorfor NRK ikke skal være et alternativ til andre nettaviser som VG, Dagbladet eller Aftenposten," skriver Kristian Meisingset hos Minerva. "Det meste av endringen bør komme gjennom at det foregår en kontinuerlig debatt og at NRK både nasjonalt og regionalt selv velger å posisjonere seg på måter som optimaliserer mediemangfoldet."

"Per Edgar Kokkvold skrev nylig at konservative ikke bør kritisere NRK. Det kan føre til mer «av det kommersielle» og mindre «norsk kvalitetsjournalistikk». Men konservative bør være opptatt av maktfordeling, og konservative bør ønske å forandre NRK for å bevare NRKs kjerneverdier: uavhengig journalistikk og opplysning," skriver Kristian Meisingset i Aftenposten.

"Der man før anså oppmerksomhet som en nødvendig forutsetning for å skape en endring i samfunnet, er mange nå fornøyd med å ha posert på Dagsnytt 18," skriver Nikolai Hegertun hos Minerva.

Trenger vi fremdeles NRK? Hvordan skal i så fall NRK finansieres – og hva skal være NRKs oppgaver? Er NRK Ytring og Yr.no viktige for kjerneoppdraget til NRK – eller er det aktiviteter som bidrar til å utkonkurrere de private medietilbudene? Bør NRK fortsatt være størst, eller er det bedre at NRK konsentrerer seg om det viktigste? Se live streaming fra frokostmøtet her!

"Grande er uenig med mine kolleger, Eirik Vatnøy og Kristian Meisingset, som har skrevet notatet - og med meg, som skrev et innlegg om NRKs fremtid i Dagsavisen 3. april. Men fremfor å fremme alternative argumenter, slik at vi kan få en god diskusjon om NRK, velger Grande å konstruere stråmenn og mistenkeliggjøre motiver," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Vi mener at når vi har stadig flere medier, bør NRK være mer kresne og prioritere det viktigste. Det gir ikke lenger mening å kreve at NRK skal være noe for alle, alltid. NRK.no trenger ikke å ligne på Dagbladet.no, men kan legge større vekt på dybde og kvalitet," skriver Kristian Meisingset og Eirik Vatnøy i Dagbladet, i et svar til Andreas Wiese.

"Før var det mer naturlig at NRK skulle være noe for alle, alltid. I dag bør NRK satse mest på det de andre ikke gjør, og sørge for mer mangfold i Medie-Norge som helhet. Vi tror ikke at NRK da blir for «nerder». Tvert imot kan NRK slik bli enda viktigere og mer vesentlig," skriver Eirik Vatnøy og Kristian Meisingset i Aftenposten, i et svar til Bård Vegar Solhjell.

"Etter min mening er den såkalte NRK-plakaten, som inneholder statens krav til NRK, altfor omfattende og detaljert, og til dels politisk. Den fremstår delvis som en forlengelse av statens egne ambisjoner, mens NRK skal være fritt og uavhengig. Eller sagt med andre ord: NRK-plakaten legger for mye vekt på hva NRK skal rapportere om - og for liten vekt på hvordan NRK skal rapportere," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"NRK-plakaten kan endres: Man kan dempe kravet om å dekke store sportsbegivenheter og ha et bredt tilbud til alle, og slå fast at NRK i mindre grad skal overlappe med kommersielle tilbud. Da bør NRK begynne på arbeidet med å bli en enda viktigere kringkaster. Det betyr mindre sport, færre programmer for barn og unge og mer ressurskrevende journalistikk," skriver Kristian Meisingset og Eirik Vatnøy i Aftenposten.

Mediene er inne en tid med store omveltninger. Mediepolitikken har vært delvis vellykket. Like fullt er politikkens grunnpilarer utformet for et annet mediemarked i en annen tid og bør derfor oppdateres. Først og fremst må man klargjøre hvilken funksjon de ulike virkemidlene har og justere dem slik at de ikke hemmer utviklingen, men legger til rette for den.

"I et land der den viktigste debatten om Grunnloven dreier seg om språket den er skrevet i, og om den kanskje også bør være på nynorsk, er det ikke så rart at vi sliter med å finne en passende form når vi skal markere konstitusjonens betydning for samfunnet vårt. Men det bør være mulig å presentere 1814-jubileet på en mer gjennomtenkt måte enn det Stortinget og NRK viste oss i åpningsshowet. Hvis ikke det er mulig, står vi i fare for å overspise oss på godhetsnarrativets marshmellows før handlingen har kommet ordentlig i gang," skriver Bård Larsen og Torstein Ulserød.

"Jeg stoler selvsagt på Isungset når han skriver at mange Brennpunkt-programmer holder høy kvalitet. Men det gjelder ikke alle, og dette er et eksempel på at Brennpunkt også kan holde for lav kvalitet. Det kan dessverre svekke tilliten også til Brennpunkts øvrige programmer. Jeg syns derfor det er fint, slik Isungset skriver, at Brennpunkt vil lytte til kritikk og driver et kontinuerlig forbedringsarbeid," skriver Kristin Clemet i DN.

Torstein Ulserød skriver om Norwegians lønninger: "NRKs dekning av denne «saken», og reaksjonene som har kommet fra våre politikere, er enestående virkelighetsfjerne. Hvis vi forsøker å heve blikket litt utover interessesfæren til fagforeningen Parat, hvor «uanstendig» og «skammelig» er egentlig forholdene NRK har «avslørt»?"

"I sin varsling av granskingen av NRKs etikk la Riksrevisjonen seg ut med en yrkesgruppe som vanligvis spiller på revisjonens eget lag. Det skulle den ikke ha gjort. Saken bør få konsekvenser utover det konkrete forholdet. Riksrevisjonen innbiller seg tydeligvis at den kan felle dommer over hvordan hele det offentlige Norge utfører arbeidsoppgavene sine," skriver Morten Kinander og Geir Woxholth i Aftenposten.

"NRKs vekst svekker innovasjon og konkurranse i mediebransjen og ødelegger for private mediehus. Store endringer må til", skriver forfatterne av Civita-boken Kultur for kulturens skyld i Dagbladet.

Mina Gerhardsen burde se til Sverige, hvor de har åpnet for å likebehandle tv med andre medier. Det er lite som tyder på at det svenske demokratiet er blitt vesentlig svekket av den grunn, snarere tvert imot, skriver rådgiver Eirik Løkke.

Hele samfunnet nyter godt av at borgerne har høye moralske standarder som de evner å etterleve.