Den enkelte skolen betyr noe
Vi har et variert elevgrunnlag ved norske skoler. Derfor er det viktig at skolene måles på hvordan de bidrar til sine elevers læring og utvikling, skriver Mathilde Fasting.
Publisert: 15. februar 2017
Regjeringen skal snart legge frem en skolemelding. Den skal handle om hva den enkelte skolen betyr for elevenes prestasjoner, utvikling og trivsel, og hvor store forskjellene er mellom de ulike skolene, og hva de skyldes.
Vi vet allerede mye om hva den enkelte skolen betyr, og vi vet at gode skoler bidrar til at både svake og sterke elever presterer bedre og har en bedre progresjon. De klarer kort og godt å kompensere noe for elevenes sosioøkonomiske bakgrunn.
Før jul skrev jeg et notat om sosial mobilitet og utdanning. I notatet la jeg vekt på at de beste skolene har en skoleledelse som stiller krav, setter mål og kommuniserer dem godt. Gode skoleledere evner også å skape et godt skolemiljø, et godt samarbeidsmiljø blant lærerne og muligheter for profesjonell utvikling av lærere som er målrettet mot det elevene ved skolen trenger.
Det er slett ikke unikt for Norge at det er forskjeller mellom skolene. PISA-undersøkelsene viser at mye av forskjellene i prestasjoner i mange land kan tilskrives forskjeller ved skolene. I snitt forklarer forskjeller mellom skolene 30 til 40 prosent av forskjellene mellom elevene. Det betyr at det er store kvalitetsforskjeller ved skolene, og at elever med ulik bakgrunn ofte går på ulike skoler. NIFU-forsker Clara Åse Arnesen, som har undersøkt utviklingen blant norske elever fra grunnskolen til VG1, skriver at kvalitetsforskjellene mellom skolene er mindre i Norge, og elevgrunnlaget er noe jevnere enn det som er vanlig internasjonalt.
Nylig kom en analyse av norsk grunnskole, laget av SSB. De har sett på hvor mye skolene bidrar til elevenes læring, altså om det er forskjeller ved skolene som vises i elevenes prestasjoner, når man har hensyntatt ulikheter i sosioøkonomisk bakgrunn. SSB har tatt utgangspunkt i resultater på nasjonale prøver over tid, fra 5. klasse til eksamen i 10. klasse. Ser man på internasjonale undersøkelser, er forskjellene mellom norske skoler relativt små. Denne nye undersøkelsen viser at det er forskjeller mellom skolene, og forskerne påpeker at de er blitt større fra 2010 til 2015. Analysen viser også at en god skole i snitt vil bidra med tilsvarende ett års mer skolelæring enn en skole i den svakeste kategorien. Det er en betydelig forskjell.
En analyse av grunnskolen fra NIFU i 2011 finner, som mange andre tidligere studier, at elevenes individuelle forutsetninger spiller en svært stor rolle. Likevel er det mulig å tilskrive rundt 10 prosent (fra 7 til 12 prosent) av variasjonene i prestasjonene i lesing, regning og engelsk fra femte til åttende trinn, til forhold ved skolen.
Det som er bra med analysen fra SSB, er at den sier noe om hvor mye skolene bidrar til læring, uavhengig av elevenes bakgrunn og de oppnådde resultatene på nasjonale prøver og eksamen. En skole kan bidra mye med et svakt elevgrunnlag, og en skole med sterkt elevgrunnlag kan surfe seg inn til gode resultater, uten å bidra mye. Det gjenstår å analysere hva de gode skolene gjør og hvordan de arbeider.
Jeg konkluderte i mitt notat om sosial mobilitet at Norge gjennomgående skårer godt i internasjonal sammenheng, men at vi ikke er på topp i PISA. Likevel ser det ut til at noen deler av norsk skole bidrar til sosial mobilitet og muligheter, mens andre deler ikke gjør det i like stor grad. Skal norsk skole ytterligere bidra til sosial mobilitet, vil det måtte skje på skolenivå. Det vil si at gode skolers ledelse, styring, læringsmiljø og oppfølging må studeres. Kort og godt må man finne ut hvorfor de beste skolene er gode. Derfor er for eksempel SSBs resultater fra Oslo-skolen viktig. Den finner at Oslo bidrar mer til elever med innvandrerbakgrunn enn noen andre storbyer, særlig på småskoletrinnet. På ungdomsskolen bidrar Oslo også mest til å løfte de svake elevene, men ligger på snittet for å heve de elevene som er flinkere. Det finnes allerede flere analyser av hva Oslo-skolen gjør. De bør løftes frem.
Vi har et variert elevgrunnlag ved norske skoler. Derfor er det viktig at skolene måles på hvordan de bidrar til sine elevers læring og utvikling. Den enkelte skole har betydning.
Innlegget er publisert hos Minerva 13.2.17.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Regjeringen snur – og det gjør den lurt i
Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep
Mehl kan ikke få både i pose og sekk
Fleksibel skolestart: Svar til Sæther
