Aabø: Flisespikkeri og formaliteter?
Stein Aabø (27.2.) mener at det jeg skrev om norsk og svensk skolepolitikk i Dagbladet 25.2., bare er «flisespikkeri». Jeg er uenig. Dersom man skal formidle forskning om utdanning eller undersøke virkningen av ulike skolepolitiske tiltak, må presisjonsnivået være høyt. Høyt presisjonsnivå er spesielt viktig for politikere som ønsker å føre en kunnskapsbasert politikk, skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
Publisert: 1. mars 2014
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
Stein Aabø (27.2.) mener at det jeg skrev om norsk og svensk skolepolitikk i Dagbladet 25.2., bare er «flisespikkeri».
Jeg er uenig. Dersom man skal formidle forskning om utdanning eller undersøke virkningen av ulike skolepolitiske tiltak, må presisjonsnivået være høyt. Høyt presisjonsnivå er spesielt viktig for politikere som ønsker å føre en kunnskapsbasert politikk.
Aabø mener også at forskjellen på «arbeidsgiveransvar» og «forhandlingsansvar» bare er en formalitet. Også det er jeg uenig i. En arbeidsgiver er selvsagt noe mye mer enn en motpart i forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår.
Før 2003 var lærerne den eneste yrkesgruppen i Norge som ikke forhandlet lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Norge var også, etter det Kunnskapsdepartementet den gangen hadde oversikt over, det eneste landet hvor lærerne hadde en slik ordning.
I Norden er kommunene arbeidsgiver og avtalepart i samtlige land – også Finland. Et unntak er gymnasene i Danmark, som ble overtatt av staten etter den store kommunereformen.
Innlegget er på trykk i Dagbladet 28.2.14.
Relatert
Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep
Mehl kan ikke få både i pose og sekk
Fleksibel skolestart: Svar til Sæther
Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?
Den norske skolen svikter de evnerike barna
