Er Senterpartiet distriktsfiendtlig?
Den vanlige oppfatningen om at Senterpartiet er distriktenes parti, stemmer ikke på alle områder. I hvert fall ikke hvis vi ser på hva som skaper levende lokalsamfunn.
Publisert: 18. januar 2023
Arbeiderpartiets fall er blitt heftig debattert, naturlig nok. Det er tross alt historisk at partiet ligger så lavt på meningsmålingene. Samtidig er det like interessant å se på Senterpartiet – relativt sett har det opplevd et større fall.
Senterpartiet gikk, som vi alle husker, fra å fly så høyt på meningsmålingene at det lanserte partileder Trygve Slagsvold Vedum som statsministerkandidat, til å havne under sperregrensen på flere meningsmålinger. Partiet ser heller ikke ut til å snu trenden. De sliter kraftig med oppslutningen i de nasjonale målingene.
Forklaringene er mange. Overprestasjon ved de siste valgene som protestparti mot regjeringen, populistiske budskap i opposisjon og dårlig krisehåndtering i regjering.
Fasiten er trolig en kombinasjon av alle de nevnte. Men disse forklaringene mangler også noe vesentlig.
Anonym distriktspolitikk
Kommentatorer som har forsøkt å forklare Senterpartiets fall, har bommet på noe som er helt sentralt ved partiets politikk: Partiet har ikke en politikk som er til det beste for distriktene. Og det merkes nå når de sitter i regjering.
Vi må skille mellom det å være et parti for distriktene og det å være et parti for bøndene. Det første utelukker ikke det andre, men et parti som alltid forsøker å gjøre det beste for bøndene, gjør ikke nødvendigvis det som er best for distriktene, samlet sett.
Senterpartiet arbeider hovedsakelig for bøndenes interesser. Men når det er snakk om saker som dreier seg om hjørnesteinsbedrifter i små lokalsamfunn eller det å sørge for at distriktene skal være «liv laga», både økonomisk og demografisk, fremstår det mer anonymt.
Småkommuner utkonkurreres
Det er bra at Senterpartiet ønsker å ta vare på grunnskoler og sykehus i distriktene, men man må først og fremst gjøre det mer attraktivt å bo der i utgangspunktet.
Dette ser man særlig i Senterpartiets motstand mot sentralisering på lokalt plan – også når det betyr å skape sentrumsområder i distriktene, med fysiske møteplasser for bedrifter og folk. Motstand mot all form for sentralisering er ikke god distriktspolitikk.
Et nytt Civita-notat viser at det er nødvendig med en viss sentralisering, der man skaper bysentra og større samhandlingsmuligheter.
De mer grisgrendte områdene i Norge preges av at det er lange avstander. Dette er dyrt for bedrifter og befolkningen, og det er en barriere mot samhandling. En av fordelene med å bo i byen er de korte avstandene og god infrastruktur.
Motstand mot å øke distriktenes attraktivitet er med på å gjøre at småkommuner utkonkurreres av de sentrale strøkene.
Kommunereformen er god distriktspolitikk
Et eksempel på vellykket sentralisering er Ulstein kommune.
Dens «300-metersby» i Ulsteinvik har bidratt til å skape et levende bysentrum og har opplevd stor tilflytting fra de ikke-sentrale strøkene i kommunen. Strategien med å samle boliger, arbeidsplasser og andre viktige møteplasser innen fem minutters gange har gitt kommunen en sterk befolkningsvekst.
Samlokalisering er et sterkt virkemiddel for kommunene. Sentralisering på lokalt nivå er god distriktspolitikk.
Senterpartiet burde være opptatt av en slik stedsutvikling lokalt. Nasjonalt burde det være pådriver for å bygge ned barrierene mot slike lokale initiativer.
Venstre og Senterpartiet har beskyldt hverandre for å være distriktsfiendtlige. Faktum er at kommunereformen, som Venstre har vært for, er god distriktspolitikk. Større kommuner kan sikre bedre fagmiljøer og økt kapasitet til å løse oppgaver – en forutsetning for å kunne gi kommunene mer makt og selvstyre.
Indre Østfold kommune, som er en sammenslåing av fem kommuner, har opplevd gode økonomiske resultater. De trekker selv frem reformen som en direkte årsak til dette. Skulle de fem kommunene ha oppnådd samme resultater alene, måtte de enten kutte i velferdstjenester eller øke skatter.
Det er imidlertid viktig at reformen også akkompagneres av andre tiltak som styrker distriktene.
Desentralisering kan gi reell makt
Med Vedum som leder fremstår Senterpartiet som et parti uten tydelige svar på alle problemene det selv snakker om. Partiets politikere snakker om nærhet og små lokalsamfunn, men sjelden om å desentralisere det norske styringssystemet. Det er slik lokalsamfunnene får makt. Vil de for eksempel være pådrivere for å fjerne generalistkommuneprinsippet?
Generalistkommunene er nemlig en stor barriere mot økt selvbestemmelse gjennom desentralisering. Noe som kan gi større makt til lokalsamfunnene.
At vi har generalistkommuner, innebærer at alle kommunene er pålagt å levere de samme oppgavene til innbyggerne sine, uavhengig av kommunens forutsetninger og behov. I kombinasjon med det kommunale inntektssystemet legger dette bånd på kommunene.
Vi får ikke konkurranse mellom kommunene, noe som gjør at vi går glipp av læring. Vi går også glipp av behovstilpasning og effektiv ressursbruk. Vi går i det hele tatt glipp av at hele systemet vårt forbedres gjennom prøving og feiling.
Desentralisering kan gi reell makt til lokale samfunn. Det gjør ikke symbolsaker som gratis bilferge, som Senterpartiet er veldig opptatt av. Senterpartiet må arbeide mer for distriktene, ikke bare for bøndene.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 16.1.2023.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
