Handlingsregelens eksamen
Våre myndigheter står foran en krevende oppgave: å stramme inn bruken av oljepenger over statsbudsjettet.
Publisert: 19. februar 2022
I litt over 20 år har rammene for statsbudsjettet fulgt en handlingsregel. Regelen er at bruken av oljepenger over tid skal følge forventet realavkastning av oljefondet. Så lenge en slik regel følges, vil realverdien av oljefondet holde seg. Vi bruker avkastningen, men sparer hovedstolen i fondet. Den forventede årlige realavkastningen av fondet er anslått til tre prosent.
Det har vært bred enighet om at fondet tilhører både nåværende og kommende generasjoner. Det gjenspeiles i den handlingsregelen som er valgt, og som har bred politisk tilslutning. Finanspolitikkutvalget har nylig anbefalt å utrede en kontantstrømregel som alternativ til dagens handlingsregel. Det er en interessant ide, men dette er en kompleks materie det vil ta tid å finne ut av. Inntil vi eventuelt bestemmer oss for noe annet, må vi holde fast ved den handlingsregelen som gjelder.
I statsbudsjettet for 2022 kommer hver femte krone fra fondet, målt ved det strukturelle budsjettunderskuddet. De neste par årene bør antakelig underskuddet ned. Våre myndigheter står foran en krevende oppgave. Det blir handlingsregelens eksamen. Og det er en eksamen som ikke kan avlyses.
Det er betydelig risiko for et varig fall i aksjemarkedene i løpet av den serien med renteøkninger som den amerikanske sentralbanken har varslet. I statsbudsjettet for 2022 ble det strukturelle underskuddet anslått til 2,6 prosent av fondet. Med støttetiltakene som ble vedtatt på slutten av 2021 og starten av 2022, anslås underskuddet nå til 2,9 prosent. Hvis fondet varig reduseres med for eksempel 20 prosent målt i norske kroner, blir underskuddet i stedet om lag 3,5 prosent av fondets størrelse. Det ville tilsagt en innstramming i statsbudsjettet på rundt 75 milliarder kroner – eller 2,5 prosent av BNP for fastlands-Norge – bare for å komme ajour med handlingsregelen. Selv om tilpasningen tas over flere år, har vi ikke vært i nærheten av en slik innstramming siden begynnelsen av 1990-årene. Det ville vært noe nytt for mange av landets innbyggere.
Tallene ovenfor er bare et regneeksempel, men de illustrerer at risikoen for lavere aksjeverdier ga god grunn til å operere med en buffer opp til 3-prosentregelen når statsbudsjettet ble utformet. På grunn av tiltakene som er gjennomført i det siste, er denne bufferen nå brukt opp.
Også i de foregående krisene vi har vært gjennom, har en aktiv finanspolitikk periodevis ført til større underskudd i budsjettene enn målet om tre prosent av oljefondet tilsier. Handlingsregelen innebærer at finanspolitikken til gjengjeld skal være på den stramme siden i høykonjunkturer, slik at vi over tid følger regelen. Etter finanskrisen og oljekrisen i 2014-15 forløp en slik innstramming nokså umerkelig, i hovedsak fordi rask verdiøkning i oljefondet bidro til at statens faktiske pengebruk kunne fortsette å øke. Når fondet nå trolig slutter å vokse, vil innstrammingen bli mer merkbar når underskuddet på statsbudsjettet må reduseres.
Til nå i denne konjunkturen har vi sett det motsatte. Etter at pandemien igjen førte til delvis nedstengning av økonomien høsten 2021, har støttetiltakene dels blitt forlenget, og dels har vi fått nye støttetiltak for husholdninger og bedrifter. Politisk har oppmerksom-heten vært rettet mot de enkelte tiltakene og hvordan de er innrettet. Det har – forståelig nok – foreløpig vært liten oppmerksomhet om budsjettenes samlede virkninger.
Så omfattende støttetiltak som de som nå er gjennomført flere ganger, har betydelige virkninger på kjøpekraften også etter at tiltakene er avsluttet. Norske husholdninger har spart finansielle midler gjennom pandemien, og de er trolig rede til å bruke mye av disse pengene når økonomien nå igjen åpner opp for fullt. Sentralbanken er i ferd med å sette opp renten for å holde inflasjonen i sjakk. Den ekspansive finans-politikken fører til et ytterligere, press på pengepolitikken. En mer aktiv motkonjunkturpolitikk vil redusere belastningen på pengepolitikken og føre til mindre oppgang i renten – alt annet likt.
Støttetiltakene over statsbudsjettet bør avvikles så fort som mulig. I revidert nasjonalbudsjett som kommer i mai, burde det helst fremmes forslag om ytterligere innstramminger i finanspolitikken for å dempe behovet for renteøkninger og holde fast ved handlingsregelen som overordnet rettesnor. Vi må stå til eksamen.
Innlegget var publisert i DN 17. februar 2022.