Nå må britene bestemme seg
Dersom Storbritannia forlater EU går landet også ut av EØS. Det kan skape store utfordringer for norske bedrifter og arbeidsplasser. Jan Erik Grindheim i Drammens Tidende.
Publisert: 8. januar 2019
Etter to år med forhandlinger mellom Storbritannia og EU om en britisk utmeldelse – en såkalt Brexit – er det fremdeles ingen som vet hva som skjer. Men det haster å finne en løsning for 29. mars 2019 opphører formelt Storbritannias medlemskap i det europeiske samarbeidet. På begynnelsen av det nye året peker tre mulige løsninger seg ut: (1) britene forlater EU uten noen avtale om videre samarbeid, (2) det utlyses en ny folkeavstemning eller (3) landet forblir i EU.
Vil Storbritannia forlate EU uten noen avtale?
Etter at EUs øvrige 27 medlemsstater 25. november 2018 godtok en 585 siders utmeldelsesavtale som statsminister Theresa May hadde brukt to år på å forhandle om med EU, skulle Underhuset i Det britiske parlamentet stemme over avtalen 11. desember. Men May utsatte avstemningen av frykt for at avtalen ville bli nedstemt, og har nå bare et par uker på seg til å få gjennomført en avstemning som etter reglene må skje innen 21. januar 2019.
Den sterkeste motstanden mot den fremforhandlede avtalen har vist seg å komme fra Mays eget parti, med markante EU-motstandere som Jacob Rees-Mogg og Boris Johnson i spissen for det stadig flere britiske kommentatorer kaller en gruppe eksentriske engelske nasjonalister. I Mays eget Conservative Party stod disse i spissen for et mistillitsforslag mot henne dagen etter at hun hadde utsatt avstemningen om utmeldelsesavtalen, men forslaget falt med 117 mot 200 stemmer. Stridens kjerne er at slik den fremforhandlede avtalen er formulert, mener Mays motstandere at utmeldelsen vil foregå kun på EUs premisser. Derfor ønsket de å fjerne henne som partileder, og derved også som statsminister, og heller gjennomføre en «hard Brexit», som betyr å forlate EU uten noen avtale.
Vil det bli utlyst en ny folkeavstemning?
Hvis det skjer, vil Storbritannia kun stå igjen med det reglementet for internasjonal handel som Verdens handelsorganisasjon (WTO) tilbyr. Dette vil skape en helt annen situasjon for britisk økonomi enn dagens EU-medlemskap gjør. Dersom det innføres tolltariffer på størrelse med de som gjelder for britenes handel med tredjeland, det vil land utenfor EU/EØS, vil dette ifølge de mest negative scenariene kunne redusere handelen mellom Storbritannia og EU med opptil 50 prosent.
Statsminister May advarer likevel mot en ny folkeavstemning, fordi dette ville være ensbetydende med å «bryte troen på det britiske folket», som hun sier. Problemet er at det finnes en eller flere grupper som blokkerer hvert eneste av de forslagene som har vært lagt på bordet til de britiske parlamentarikerne om en styrt utmeldelse. Derfor ser det ut til at en ny folkeavstemning er det eneste reelle alternativet til en «hard Brexit». Men det vil i så fall bare kunne skje etter et nyvalg og innsettelsen av en arbeiderpartiregjering. Mays motstandere i eget parti ville aldri gå med på noe annet.
Vil Storbritannia forbli i EU og derved EØS?
Dersom Storbritannia forlater EU vil eksport og import til og fra EU-landene ikke lenger være underlagt felles lover og regler, som sikrer fri bevegelse av mennesker, varer, tjenester og kapital på tvers av landegrensene i de 31 landene som er med i EØS og tollunionen mellom EUS 28 medlemsstater. Siden Norge gjennom EØS-avtalen kun deltar i EUs indre marked og ikke EUs tollunion, vil ikke endrede tollprosedyrer bli den store utfordringen for handel og investeringer mellom Norge og Storbritannia, men endringene som eventuelt vil følge av en «hard Brexit» vil fjerne alle de fordelene som ligger for norske og britiske bedrifter i det felles regelverket EUs indre marked bygger på.
Så lenge Storbritannia og EU ikke har en ny avtale på plass, vil samhandlingen mellom det norske og britiske markedet ikke lenger reguleres av EØS-avtalen og dens fire friheter, men WTOs regler for handel over landegrensene. Som et lite land med en åpen økonomi er Norge helt avhengig av internasjonale handelsavtaler. Dette er det viktig å få frem i den politiske debatten i Norge i forbindelse med Brexit og mulige konsekvenser av dette for norske bedrifter og arbeidsplasser. Det er ingen automatikk i at Norge skal kunne få en like god avtale med Storbritannia som i dag dersom landet forlater EU, eller at EØS-avtalen vil bli opprettholdt dersom EU-andene leter etter nye løsninger for sitt fremtidige forhold til Storbritannia.
Innlegget var publisert i Drammens Tidende tirsdag 8. januar 2019
Relatert
EU startet med Schuman-erklæringen, 1950
Schuman-erklæringen er EU-samarbeidets utgangpunkt. Teksten er fortsatt aktuell og leseverdig.
Europakommisjonen
Europakommisjonen kan grovt sett ses som EUs regjering, det vil si som EUs utøvende myndighet. Den er sentral for EUs virksomhet og utvikling. En ny kommisjon for de neste fem år vil dannes i løpet av høsten 2024.
Uenighetene i EØS-utredningen sier noe viktig om norsk EU-debatt
Ungarn, en illiberal stat i EU
Den ungarske regjering har fra 2010 utviklet en illiberal stat. Dette skjer i strid med Ungarns forpliktelser i EU. Denne utvikling har ført til stadig dårligere forhold mellom Ungarn og EU.
Franske atomvåpen og EU
Krig i Europa og politiske endringer i USA gjør det nødvendig for europeiske stater i NATO å ta et større ansvar for egen sikkerhet. Franske atomvåpen kan da komme til å spille en rolle, men noen lett oppgave er det neppe.
Har EU-samarbeidet et ‘sluttmål’?
Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.