Klart flertall mot EU-medlemskap i 72 og 94?
«I 1994 var det et like klart flertall mot EU-medlemskap som det var mot EF i 1972». Det skriver Ole Langeland i Fædrelandsvennen 9. august.
Publisert: 14. august 2022
Meningsmålinger i dag viser et klart nei-flertall, men i 1972 og i 1994 var det bare så vidt ja-siden ikke vant folkeavstemningene. Hvordan Langeland kan få 53,5 prosent i 1972 og 52,2 prosent i 1994 til å bli et «klart flertall» er ikke lett å forstå. Det er heller ikke hans påstand om at «vestlige maktorganer» ikke skaper fred.
Hvis det er noe EUs maktorganer har vært med på å skape, er det fred på et kontinent som i århundrer har vært preget av krig og konflikt. Hvis Langeland er bekymret for «norsk selvstendighet, folkestyret og freden i Europa», slik han fremhever, burde han nok heller si ja til et norsk medlemskap i EU, enn nei. EU har vært en medvirkende årsak til at vi i mer enn et halvt århundre har kunnet oppleve en fred, frihet og fremgang i Europa, og ikke minst Norge, som verden aldri har sett maken til.
«Folket i Europa» betaler ikke noen pris for at de europeiske nasjonalstatene endelig har funnet sammen i en politisk union. «Folket i Europa», i hvert fall i de landene som er en del av EU og EØS-samarbeidet, kan endelig leve i fred med hverandre og nyte godt av hverandres kunnskap og kompetanse i et felles prosjekt for å fremme en positiv økonomisk, kulturell og politisk utvikling. At Norge står utenfor den politiske delen av dette prosjektet, gir et demokratisk underskudd som kan snus til overskudd dersom Norge blir medlem av EU.
Innlegget er publisert i Fædrelandsvennen 12.8.2022.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
Vil populismen definere Europa i vårt århundre?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Sentralbankens stilling i EU
Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom.