Forsvar og sikkerhet

"Kan det være at Russland over tid kan bli en internasjonal tiltrekning som forener tradisjonalister og kommunister «uten land» - gjennom felles fiendebilder i form av EU og USA? Er det noe av det vi ser konturer av i enkelte venstrekretser i deres tolkninger av hendelsene i Ukraina?" Bård Larsen skriver i VG.

"Forsvaret er ikke en organisasjon i forfall som trenger politisk nødhjelp. Tvert imot, det er en gjennomgripende endringsdyktig, modernisert og sterk organisasjon, som i det daglige håndterer sine oppgaver på en utmerket måte. Dette er et godt utgangspunkt for å gå løs på de alvorlige utfordringene som knytter seg til forsvarssjefens tredje oppgavegruppe, krigsberedskapen," skriver Nils Holme hos Minerva.

"Forsvarets svakheter ble våre best bevarte hemmeligheter, av militær nødvendighet. Men med hemmeligholdet utviklet det seg også en kultur for fortrengning av problemer. Det gjaldt i Forsvarsdepartementet, og også innenfor Forsvaret selv. Gjennom førti år ble denne kulturen så rotfast at vi ennå, mer enn tyve år etter den kalde krigens slutt, sliter med senskadene," skriver Nils Holme hos NRK Ytring.

"Vi må gratulere Jens Stoltenberg – og oss selv – med hans utnevnelse til NATOs generalsekretær. Det bør bidra til å skjerpe interessen for Forsvarets operative kapasitet," skriver Nils Holme i et blogginnlegg. "Med status som mønsterland i forsvarsplanlegging skylder vi også NATOs generalsekretær et realistisk bilde av vår reelle kapasitet for militær innsats. Slik forståelse har han ikke fått som statsminister."

"I 300-filmene fremstilles dydsetikken i oldtidens Hellas som et bolverket mot persisk mystisisme og tyranni. Resultatet er blodig og spektakulært," skriver Eirik Løkke hos Minerva. "300 – Rise of an Empire har naturligvis ikke blitt en kommersiell suksess for dens dype fremstilling av gresk filosofi og mytologi, ei heller på grunn av dens imponerende plot. Den kommersielle suksessen skyldes først og fremst estetikken."

"Forsvarets nye politiske og militære ledelse gir et ganske annet bilde av kvaliteten enn forgjengerne," skriver Aftenposten i dag. I fjor sommer startet Civitas Nils Holme en debatt i avisen, ved å hevde at Forsvarets kapasitet til å forsvare landet var lavere enn det ble gitt inntrykk av. Les Aftenpostens artikkel og Holmes rapport her.

"Kan man lese dagens fredsprisutdeling som et klapp på skulderen til verdenssamfunnets innsats for fred og sikkerhet i Syria? Antagelig. Men er det egentlig noe å være stolt av?" Bård Larsen skriver om fredsprisen på Minerva Nett.

"Det er denne debatten tiden nå er inne for å ta – ikke om vi skal profesjonalisere Forsvaret, men hvordan. De reelle alternativene er at vi enten diskuterer hvordan en profesjonalisering skal skje og gjennomfører den ut fra en klar forestilling om hvordan det best kan gjøres – eller våkner opp en dag og finner ut at det bare ble slik," skriver Sverre Diesen.

"Storbritannias utenriksminister William Hague mener det er mulig å intervenere mot bruk av kjemiske våpen i Syria uten autorisasjon fra sikkerhetsrådet. Hague har rett. Vi er moralsk forpliktet til å bidra til å forhindre ytterligere grusomheter," skriver Bård Larsen hos Minerva.

Det er bred enighet om det meste i forsvarspolitikken, men skyldes det at stortingsdokumentene skygger unna avgjørende spørsmål om hvilken innsatsevne Forsvaret må ha – og faktisk har – for nasjonale krigsoppgaver? Sikrer planprosessen en god ressursutnyttelse? Blir det en annerledes forsvarspolitikk dersom vi får en ny regjering? Se film fra frokostmøtet med Ine Marie Eriksen Søreide, Sverre Myrli, Sverre Diesen og Nils Holme.

"Offentlig tilgjengelige dokumenter viser at Forsvarets krigsberedskap er meget begrenset. Dette er alvorlig sett på bakgrunn av at omstillingen var begrunnet med at tenkbare militære trusler eller anslag kunne komme så raskt at det ikke ville være tid for styrkeoppbygging," skriver Nils Holme i Aftenposten.

Forsvarsplanleggingen har store mangler. Forsvarets evne til innsats er lavere enn det styrken og bevilgningene skulle tilsi. I denne rapporten, skrevet av tidligere adm. dir. ved Forsvarets forskningsinstitutt Nils Holme, gis en kortfattet oversikt over forsvarspolitikkens svakheter og resultater.

Hva innebærer fred i Europa i det 21. århundre, og hvordan kan EU sikre en fredelig utvikling i en tid med stor sosial uro? I panelet var Espen Barth Eide, Viviane Reding, Maroš Šefčovič, Andreas D. Mavroyiannis og Jo Leinen. Se film fra frokostmøtet her!

"Vi har systematisk gått inn for å glemme alle kjennetegn på den farlige retorikken vi skal være på vakt mot. Både Mein Kampf, Fjordmans blogger og 2083 bør bli pensum på videregående skole," skriver Eirik Vatnøy, redaksjonssjef i Minerva og språkviter i Civita.

Tankesmien Civita ønsket med denne seminarserien og rette søkelyset mot høyreekstremisme som utfordring for Norge og Europa, og inviterte til en møteserie på Litteraturhuset tre dager på rad 27.-29. september kl.17.00-18.30. Seks eksperter ble invitert til å holde korte innlegg og hvert møte ble avsluttet med debatt og kommentarer fra salen. Se Civita-TV fra de tre møtene her.

Krig virker til å være overalt: i Afghanistan og Irak, i Somalia, Kongo, Sudan. Meningsmålinger viser at vi tror det blir en stadig farligere verden. Men kanskje er vi snarere på vei mot en verden stort sett uten krig, skriver Foreign Policy.