Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Clemets blogg
Skolepolitikk

Uverdig av byrådet

Raymond Johansen og Inga Marte Thorkildsen greide til slutt å presse Astrid Søgnen ut av stillingen. Fremgangsmåten har vært amatørmessig og uverdig, skriver Kristin Clemet.

Kristin Clemet

Publisert: 14. november 2018

Raymond Johansen og Inga Marte Thorkildsen greide til slutt å presse Astrid Søgnen ut av stillingen.

Fremgangsmåten har vært amatørmessig og uverdig.

Det er ikke uvanlig at toppledere, både i offentlig og privat sektor, blir bedt om å gå, fordi ledernes foresatte mener at det er best for virksomheten.

Men hvis det ikke foreligger forhold som gjør at disse lederne kan eller bør sies opp, må man inngå slike avtaler i minnelighet.

I privat sektor ordner det seg ofte ved at det allerede i ansettelseskontrakten er avtalt at vedkommende leder frasier seg alle rettigheter mot en økonomisk kompensasjon. Det vil si at et styre kan be lederen om å gå på dagen uten noen nærmere begrunnelse mot at vedkommende får med seg et sluttvederlag.

I offentlig sektor har man ikke slike ordninger. Da kan det i stedet komme på tale å tilby en annen, som regel mindre attraktiv stilling. Det sitter derfor en del «rådgivere» på bortgjemte kontorer både i stat og kommuner – uten at de alltid har så veldig mye meningsfylt å gjøre.

Poenget må uansett være at slike ledere, som altså ikke har gjort noe kritikkverdig av betydning, må kunne gå av eller tre til side i verdighet. Kan de det, er det også mye lettere å komme frem til minnelige ordninger.

Det har ikke skjedd i dette tilfellet. Byrådet har tvert om gjort det svært vanskelig å komme frem til en minnelig ordning.

Hvis vi skal tro mediene, fikk Astrid Søgnen første gang vite at byrådet gjerne ville bli kvitt henne da hun hadde en samtale med kommunaldirektør Bente Fagerli torsdag 6.september. Da var det nesten et halvt år siden byråd Inga Marte Thorkildsen, som er Søgnens øverste sjef, hadde begynt å beklage seg over Søgnen og etaten i det offentlige rom.

Thorkildsen har ved gjentatte anledninger gitt uttrykk for mistillit til Søgnen og etterlatt et klart inntrykk av at Søgnen og etaten ikke har fulgt opp vedtak og styringssignaler som er kommet fra byrådet og bystyret. Opposisjonen i bystyret har flere ganger bedt om at Thorkildsen konkretiserer og dokumenterer sine påstander, men dette har Thorkildsen så langt ikke gjort. Kan hende får vi vite mer om dette nå.

Situasjonen må uansett ha gjort det svært vanskelig for Søgnen. Byrådet har, i det offentlige rom, rett og slett beskyldt henne for å sabotere demokratisk valgte organer og den skolepolitikken de ønsket å føre.

Alle har nå lenge visst at byrådet har ønsket å bli kvitt Søgnen. Alle har også visst hvorfor byrådet har ønsket å bli kvitt Søgnen. De mener at hun ikke gjør jobben sin, og at hun ikke tar de styringssignalene hun skal ta som sjef for skoleetaten i Oslo.

Så når hun nå går av: Betyr det at Søgnen er enig i dette, og at byrådet har hatt rett?

Jeg antar at opposisjonen bør bestrebe seg på å finne ut av det – også av hensyn til andre som måtte vurdere å velge byrådet i Oslo som sin arbeidsgiver.

Astrid Søgnen har gjort en formidabel innsats for Oslos skoleelever gjennom 18 år. Hun har bidratt til å løfte Osloskolen fra, på mange områder, å være svært dårlig til å bli svært god. Det betyr at hun har bidratt til å gi tusenvis av elever en bedre fremtid enn de ellers ville hatt.

Jeg håper at noen vil takke henne oppriktig for det.

Byrådets takk virker nokså hyklersk.

Innlegget er publisert på Clemets blogg 14.11.18.

Publisert: 10. november 2022
Osloskolen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Mer fra bloggen

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Kristin Clemet

Kunnskapsbasert eller stemningsbasert skolepolitikk?

Det sendes ut mange prøveballonger, men hva slags skolepolitikk får vi til slutt?
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Barn, leser, sosiale forskjeller, skoleferie, bøker, utdanning, skole, lære
Kristin Clemet

Å lære bokstavene er ikke teori

Skolepolitikk
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Kristin Clemet

På vei mot obligatorisk heldagsskole – men har folk skjønt det?

Skolepolitikk
Skole, elever, friskole, barn som løper
Kristin Clemet

Lisa gikk til fellesskolen

Et godt navn på skolen kan rett og slett være skolen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
barn, sølepytt, vann, hoppe, barnehage, skole, valgfrihet, gummistøvler
Kristin Clemet

Hvem har hørt om «den største reformen» i Arbeiderpartiets program for 2025 – 29?

Hvorfor er det ingen som diskuterer heldagsskolen?
Skolepolitikk
Kristin Clemet

«Tulledebatten» fortjener å komme inn på et bedre spor

Peter Frølich traff ikke helt blink med sin kritikk av høyere utdanning. Men det gjør jammen ikke kritikerne heller.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo