Når Trump står i veien for norsk politikk
Velgerne bryr seg om det som skjer, og det er bra. Men før valget vil de nok være interessert i mer enn Trump.
Publisert: 10. april 2025
I VG-podkasten Giæver & gjengen kunne vi forleden høre et hjertesukk: Det var rett og slett vanskelig å finne på noe annet å snakke om enn Trump.
Jeg tror de fleste kjenner seg igjen i det.
Det er Trump når vi våkner og når vi legger oss, ved lunsjbordet og sammen med venner. Alt dreier seg om hva Trump har funnet på eller kan finne på rundt neste sving.
Europeiske regjeringer er heltidsbeskjeftiget med å håndtere de potensielle krisene som følger i kjølvannet av Trumps mange innfall og utfall – enten det gjelder krigen i Ukraina eller handelskrig. Og som et lite og åpent utenforland har den norske regjeringen ekstra mye å gjøre: Den har ikke noe sete ved EUs bord, så den må også forholde seg direkte til EUs 27 medlemsland.
Den politiske effekten heter «rally ‘round the flag»: Folk slutter opp om den regjeringen de har, når det er krise. Dessuten er det, som i Giæver & gjengen, nesten ikke tid eller plass til å diskutere andre politiske saker. Og den som prøver, kan lett virke irrelevant eller uviktig.
Arbeiderpartiet får nå 27,7 prosent på gjennomsnittet av målingene i april. Fremgangen har vært sterk etter at Ap/Sp-regjeringen gikk i oppløsning. Noen kaller det «Stoltenberg-effekten», men jeg tror at også en Ap-regjering uten Stoltenberg, eller til og med den gamle Ap/Sp-regjeringen, ville hatt en viss fremgang nå.
Dette er ikke unikt for Norge. Den danske avisen Politiken har vist hvordan vi nå ser den samme effekten i Danmark, Storbritannia, Frankrike og Canada, men det gjelder nok også flere land. Solberg-regjeringen erfarte det samme under pandemien.
På gjennomsnittet av meningsmålingene i april er Høyre igjen større enn Fremskrittspartiet, men det er bare så vidt. Målingene viser at Fremskrittspartiet har falt mer enn Høyre har gått frem. Det borgerlige flertallet er knappest mulig (85/84), så ingen kan i dag si noe sikkert om hvem som vinner valget.
Arbeiderpartiet har gått litt tilbake siden toppnoteringen i mars, men partiet ligger fortsatt høyt. Samtidig har Senterpartiet vokst litt, muligens på grunn av EU-saken.
Og både for «rød» og «blå» side kan sperregrensen bli avgjørende: KrF og Venstre, MDG og Rødt befinner seg ofte farlig nær eller under sperregrensen på fire prosent. Å falle under får store konsekvenser for antall mandater.
Spørsmålet er om «rally ‘round the flag»-effekten kan holde seg helt til valget?
Trump forsvinner neppe, så muligheten er der.
Men samtidig er det mye som taler mot.
For selv om Trump ikke forsvinner, er det en tendens til at velgerne går lei. Slike effekter kan være kortvarige, både fordi situasjonen blir mindre kritisk, fordi krisen blir håndtert på en betryggende måte, og/eller fordi velgerne blir lei av at det hele tiden blir ropt om krise.
Det betyr ikke at velgerne slutter å interessere seg for de saksfeltene som er berørt. I en undersøkelse som Aftenposten fikk utført i mars, fremgår det at «forsvar og sikkerhet» og «økonomi og arbeidsliv» er de to saksområdene som er viktigst for velgerne. Og på begge områder er det Høyre og Arbeiderpartiet som, ikke veldig overraskende, har høyest troverdighet.
Men dersom Trump kommer mer i bakgrunnen, kan disse saksfeltene diskuteres uten at Trump hele tiden skygger for diskusjonen. Når det gjelder forsvar og sikkerhet er neppe forskjellen mellom partiene så stor. Men når det gjelder økonomi og arbeidsliv, eller helse, skole og skatt, som velgerne også prioriterer høyt, er det viktige forskjeller mellom partiene og mellom de to blokkene.
At det også er viktige forskjeller innad i de to blokkene, gjør ikke diskusjonen mindre spennende. Regjeringsspørsmålet og hvilken innflytelse de ulike partiene skal ha, blir derfor også et viktig tema før valget.
Velgerne er sensitive for store og dramatiske hendelser i omgivelsene. At forsvar og sikkerhet er velgernes viktigste sak nå, har selvsagt med situasjonen å gjøre. Slik var det også ved valget 2017, da innvandring var velgernes viktigste sak, høyst sannsynlig fordi vi nettopp hadde hatt en flyktningkrise.
Åtte av ni partier på Stortinget skulle nok, av rent partiegoistiske grunner, sterkt ønske at Trump ikke skygget så mye for mer normal politisk holmgang som engasjerer velgerne.
Og at han gjør det, kan ikke hindre noen i å forsøke å ta opp viktige debatter. Som Audun Lysbakken (SV) har påpekt, kan man også i misforstått lojalitet til regjeringen komme i skade for å legge lokk på debatter. Derfor er det heller ikke bra hvis opposisjonen blir «irettesatt» av regjeringen, fordi den tar opp spørsmål eller kritikk som er oppriktig og alvorlig ment.
Men når verden brenner, er det ikke tid for politisk spill. Derfor må opposisjonen også smøre seg med tålmodighet og bidra til å støtte regjeringen når det er riktig og nødvendig av hensyn til nasjonen.
Sannsynligheten for at det også blir muligheter til å føre en vanlig valgkamp, er tross alt stor.





