Er det lov å «skylde på» andre enn seg selv når man skal forklare et dårlig valgresultat?

Kloke av skade er de fleste politikere og partier flinke til ikke å gjøre det. De påtar seg stort sett alt ansvaret selv når valgresultatet ikke ble slik de håpet.

Likevel kan det ikke være forbudt å forklare at partier også blir utfordret av hendelser og aktører utenfra.  

Venstre-leder Guri Melby håndterte det elegant i Politisk kvarter i går: Hun erkjente at Venstre kom i en vanskelig situasjon på grunn av forhold utenfor partiets kontroll. Men hun sa samtidig at det var Venstres og ledelsens ansvar at partiet ikke greide å håndtere disse forholdene bedre.

Guri Melby er ikke den eneste som nå blir invitert til kritiske intervjuer i mediene. Også de andre som har tapt, stilles til veggs og får kritiske spørsmål.

Mediene er også veldig opptatt av at partiene må sette ned «havarikommisjoner» og foreta bunnløst ærlige evalueringer av hva som gikk galt.  Eva Grinde i Dagens Næringsliv mener at skadeskutte partier kan lære av den knusende havarirapporten som MDG skrev i 2021.

Mediene har selvsagt en egeninteresse i at partiene er selvkritiske og åpne om de feilene de har gjort. Det er godt stoff.

Men det hadde også blitt godt stoff, dersom mediene greide å foreta like ærlige og åpne evalueringer av det arbeidet de har gjort i valgkampen. En valgkamp, slik den fremstår for velgerne, er tross alt ikke bare et resultat av de valgene som de politiske partiene gjør. Den er også et resultat av de valgene mediene gjør.

Jeg kom i tanker om dette da jeg hørte et av de kritiske spørsmålene som Guri Melby fikk på Politisk kvarter. For burde ikke Guri Melby og Venstre snakket mer om skolepolitikk i valgkampen?

Jeg ser ikke bort fra at mange av Venstres nåværende og frafalne velgere mener det samme. Men stemmer det virkelig at Venstre ikke har forsøkt? Hva vet vi om det?

Alle partier forsøker intenst å få oppmerksomhet i mediene når det er valgkamp. De forsøker å «selge inn» saker og ideer til redaksjonene. Av og til lykkes de. Andre ganger ikke.

I denne valgkampen har jeg hørt uvanlig mye fra blant andre Høyre og Venstre om hvor vanskelig det var å få gjennomslag overfor mediene med saker om for eksempel skolepolitikk. Det ble gjort utallige forsøk overfor mange medier, og overfor NRK i særdeleshet, på å få til debatter om ulike skolepolitiske temaer.

Saklig sett var det i høy grad grunnlag for å gi skolepolitikken en bredere plass i valgkampen. Flere partier, men særlig Arbeiderpartiet, hadde programfestet reformer som både praktisk, prinsipielt og økonomisk er av svært stor betydning. Likevel var mediene, inkludert NRK, svært lite interesserte og valgte ofte saker om politisk spill, sperregrenser og statsministerkandidater i stedet.

Det står selvsagt mediene fritt å dekke valgkampene slik de vil.

Men siden de, og særlig NRK, har et viktig samfunnsoppdrag, er det interessant å få vite mer om de valgene mediene gjør i en valgkamp. Selv ville jeg for eksempel vært veldig interessert i å høre hvor mange ganger Venstre i valgkampen forsøkte å sette skolepolitikk på dagsorden, både i NRK og i andre medier, uten at de fikk napp. Og hva valgte mediene i stedet?

Mediene er sørgelig lite åpne om slike ting i Norge.

De setter i liten grad et kritisk søkelys på seg selv og andre medier på en måte som når frem til publikum. Et prisverdig unntak er VG-podkasten Mediebobler, som allerede har diskutert sin egen dekning av valgkampen. Denne podkasten er alltid interessant, men også VG mangler det kritiske søkelyset fra andre medier.

Jeg er sikker på at mediene evaluerer sin egen innsats i valgkampen.

Det kunne vært veldig interessant, dersom disse evalueringene kunne legges åpent frem for publikum.

NRK burde føle en særlig forpliktelse til å vurdere en slik åpenhet.