Her finner du en enkel oversikt over reformer og tiltak foreslått av Civitas ansatte siden 2016. Listen er sist oppdatert 19.9.2023.
 
Utdypende informasjon om de ulike forslagene finnes i notatene og rapportene det linkes til.

Reformen er viktig, men den kunne vært gjennomført bedre. Påstandene til Hwang er kritikk på autopilot.

Arven etter revolusjoner og statskupp har gjort Frankrike til en nasjon som er svært skeptisk til reformer, befolket av mennesker som ikke er redde for å gjøre opprør.

Norge trenger en generell avkriminalisering, som fullstendig erstatter straff med hjelp, for alle brukere.

Norsk politikk kjennetegnes av en tverrpolitisk enighet om gjennomføringen av reformer. Vil dette endres med dagens regjering?

Ifølge Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har Ap, i motsetning til Høyre, beholdt evnen til å prioritere. Det er en sannhet med modifikasjoner.

Styringspartier og samfunnsøkonomiske perspektiver mister oppslutning når grasrota glemmes, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

En del som kritiserer reformene til Stoltenberg, glemmer hva vi reformerte fra, og hva som var alternativet. Kanskje vi bare skal kalle delprivatiseringene for god norsk politikk.

I dag blir flere av reformene til Brundtland og Stoltenberg kritisert. Særlig fra reaksjonære stemmer ytterst til venstre. Men de to reformpolitikerne skjønte at penger ikke vokser på trær, skriver Aslak Versto Storsletten i VG.

Lars Kolbeinstveit og Aslak Versto Storsletten i Morgenbladet: "Derfor er Stoltenbergs første regjering så populær på høyresiden."

Det er tid for å lobbe. Og for å holde igjen. Kristin Clemet i Aftenposten.

"Pluralismen og åpenheten i Karlsons teoretiske tolkning demonstrerer en umistelig kvalitet ved åpne samfunn tuftet på liberale institusjoner: Åpne samfunn er korrigerbare og åpne for forbedringer," skriver Lars Peder Nordbakken.

"Både som politisk prinsipp og som politisk retorikk er «reformpause» en dårlig idé," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

Uten reformer stopper Norge. Kristin Clemet i Aftenposten.

Hva er de neste reformene som kan gi en tilsvarende effekt som pensjonsreformen? Haakon Riekeles i Aftenposten.

"Siden 1970 har offentlig sektor vokst med 200 prosent. Det gjør det vanskeligere å reformere." Eirik Løkke i Dagens Næringsliv:

"En av de klare trendene i Europa etter finanskrisen, er at også røde regjeringer fører en blå politikk. Det blir ofte forklart med at krisen og budsjettrammene tvinger dem til det. I følge Fölster og Sanandaji kan en supplerende forklaring være at de ser at det fungerer og at det lønner seg i neste valg," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

Marius Doksheim og Mathilde Fasting skriver i Dagbladet om Jon Hustads nye bok: "Dette er kjente problemer, men Hustads pessimisme og evne til å spissformulere bør kunne gi debatten om hva vi skal gjøre, en ny omdreining. Selv om de fleste etter hvert er klar over utfordringene, er den politiske lysten til å gjennomføre reformer lunken. Gevinsten ved en bærekraftig velferdsstat overskygges av det mer kortsiktige ubehaget ved å reformere."

"Velgerne vil ikke bare ha nye ansikter. Valgresultatet gir også de borgerlige partiene et klart mandat til å gjennomføre ny politikk. Derfor bør erklæringen fra en ny regjering varsle reformer. Vi har størst forventninger til reformer innen kommunestruktur, arbeidsliv og gjennomføringskraft i forvaltningen. Overordnet handler dette også om velferdsstatens bærekraft," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Reformer og jevnlig overhaling har resultert i suksessfulle samfunnsmodeller i de nordiske landene. Mens svenskene og danskene fortsetter, er det status quo som gjelder for den rødgrønne regjeringen i Norge", skriver Kristin Clemet i DN.

"Reformene på 80-tallet bidro til å styrke og tilpasse den nordiske modellen til en ny tid. Nå er det, ca. 25 år etter, igjen behov for reformer. En viktig årsak til det er eldrebølgen," skriver Kristin Clemet i Stavanger Aftenblad.