Det vil være en sensasjon dersom de borgerlige partiene vinner valget for tredje gang

På mange måter kan det virke som om det allerede er avgjort. De fem rødgrønne partiene har hatt flertall på meningsmålingene i to og et halvt år. Det vil være en sensasjon, dersom de borgerlige partiene vinner valget for tredje gang. Men alt kan skje, og her er noen tanker om det:

1. Det er fortsatt uklart om det blir de fem rødgrønne eller de fire borgerlige partiene som vinner valget. Sannsynligheten for at de borgerlige vinner er liten, men selv en liten sjanse er en sjanse. Nettstedet estimite.com spår i skrivende stund at det er ca. 11 prosent sjanse for at de borgerlige vinner. Men tallknusere spådde nøyaktig det samme tre uker før valget i 2017. De rødgrønne kan altså ikke føle seg sikre, mens de borgerlige kan håpe. I 2017 ble det ikke borgerlig flertall på målingene før to måneder før valget.

3. Det er stor spenning knyttet til de såkalte sperregrensepartiene Venstre, KrF, Rødt og MDG. Hvis de kommer over sperregrensen på fire prosent, får de mange flere stortingsrepresentanter enn hvis de kommer under. Ser vi på snittet av målinger for 2020, er det Rødt og MDG som ligger best an, mens Venstre og KrF sliter. Om de havner over eller under sperregrensen kan bli avgjørende for hva slags regjering vi får.

3. Mange er spente på hvilket parti som blir størst. Arbeiderpartiet har vært størst i nesten 100 år, og mange tror nok at det vil fortsette slik. Men nå har Høyre vært størst på meningsmålingene i nesten ett år, og statsministeren er svært populær. Dersom Høyre blir størst også ved valget, vil det være en politisk begivenhet av de sjeldne. For Arbeiderpartiet vil det være et stort nederlag.

4. Uavhengig av hvilket parti som blir størst, er det knyttet spenning til hvilket parti som blir størst på rødgrønn side. Blir det Arbeiderpartiet, eller blir det Senterpartiet? Og hvem skal være statsminister i Norge, hvis de rødgrønne vinner? Blir det Støre, fordi Ap er størst – eller Vedum, fordi Sp er størst? Eller kan det tenkes at statsministeren ikke behøver å komme fra det største partiet? Høyre var det største partiet i Kjell Magne Bondeviks andre regjering.

5. Fremskrittspartiet ligger veldig lavt på målingene, og partiet får en ny ledelse bare noen måneder før valget. Det blir, etter alle solemerker, Sylvi Listhaug og Ketil Solvik-Olsen. Vil de greie å løfte partiet før valget, og vil de gjøre det uten at det blir for stor splid på borgerlig side? Frp har mistet mange velgere, særlig til Senterpartiet. Vil de greie å få noen av dem tilbake?

6. Senterpartiet flyr høyt. Men når et parti vokser på meningsmålingene, blir ofte pressen mer kritisk, og politiske motstandere blir mer nådeløse. Det er dessuten uklart om Senterpartiet har høy troverdighet i andre saker enn i distriktspolitikken, og valgkampen kommer til å handle om mye mer. Hva skjer med partiet da? Vil partiet synke på målingene, eller spiller Senterpartiet også på andre strenger enn by og land? Partiet er jordnært og kan av og til virke som en blanding av Ap og Frp.

7. Arbeiderpartiets skjebne er interessant. Sannsynligheten for at Jonas Gahr Støre blir statsminister samtidig som Ap gjør et dårlig valg, er ganske høy. Mange tror og håper at Ap skal greie å løfte seg før valget. I verste fall glipper hele regjeringsmakten denne gangen også. Årsakene kan diskuteres. De dreier seg både om problemene som de europeiske sosialdemokratiske partiene generelt har og om særnorske forhold. Når Høyre går mot sentrum, havner Ap ofte i en spagat, der partiet både må tilfredsstille moderate «lillavelgere» og de som flørter med SV og Rødt.

8. Ingen partier kan oppnå flertall alene. Alle partier må samarbeide med andre partier, og det skjer ikke uten friksjon. Samarbeid koster politisk, og det kan bli dyrt. Arven etter Solberg-regjeringen vil blant annet være en sterk vekst i offentlige utgifter. Men samarbeid er også veien til makt og innflytelse. Så hva slags regjeringsalternativer kan vi se for oss?

9. Blir det borgerlig seier, tror jeg det blir som nå. Fremskrittspartiet ønsker å bli størst mulig ved valget i høst, men vil neppe bli så stort at det vil ønske å gå i regjering. De vil satse på å fortsette å vokse til 2025. Men vil de være med og sikre fortsatt borgerlig regjering, dersom det blir borgerlig flertall i høst? De vil nok foretrekke Solberg fremfor Støre, men samtidig vil de markere at de er i opposisjon. Spørsmålet er om Frp vil være med på å sikre et styringsdyktig flertall.

10. På den rødgrønne siden er det stor uenighet om hvem som skal danne regjering. Sp vil ha en regjering av Sp og Ap og motsetter seg sterkt at SV skal være med. Ap vil ha med både SV og Sp. Ap ønsker seg nok en flertallsregjering, hvis det er mulig, mens Sp synes å foretrekke en mindretallsregjering som kan samarbeide med alle partier. SV vil være med, men vil også samarbeide med Rødt og MDG. Rødt vil ikke være med, men vil ha gjennomslag for egen politikk, hvis de skal støtte en regjering. MDG vil ha en Ap-ledet regjering og vil gjerne ha med SV, men ikke Sp. Per i dag er det umulig å si hva resultatet blir.

11. Og hva skjer med det tapende laget når de andre har vunnet? Vil Senterpartiet løsrive seg fra den rødgrønne siden, hvis de borgerlige får flertall? Og vil KrF orientere seg mot venstre, dersom Ap og Sp danner regjering? Blir det en mindretallsregjering, vil vi i hvert fall se at det også dannes flertall med partier fra den andre siden.

12. Mange sier at de ikke liker blokkpolitikk. Likevel har de politiske partiene i mange land en tendens til å organisere seg i to blokker. Skal blokkene vinne valg, må de altså flytte velgere fra den ene blokken til den andre. Slik sett er det Senterpartiet som er dette valgets omdreiningspunkt. Partiet sto i februar for 90 prosent av de velgerne som ble hentet fra den borgerlige siden. Det store spørsmålet er derfor om noen av disse velgerne vender tilbake til borgerlig side når de endelig skal stemme.

Det blir, uansett utfall, en veldig spesiell valgkamp. Koronakrisen vil prege debatten, og formen kan bli digital. Er vi heldige, får vi oppleve litt normal valgkamp etter sommerferien. De mest sentrale temaene vil antagelig dreie seg om behovet for verdiskaping og nye jobber, et godt helsevesen, grønn omstilling og en god skole i hele landet – og et Norge som står trygt i det internasjonale samfunnet. Nå legger partiene siste hånd på sine politiske programmer, og så vil det neste halve året vise hvem som vinner velgernes gunst.

Godt valg!

Innlegget var publisert i Aftenposten 7. mars 2021.