Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Formuesskatt

Formuesskatt

Det ikke er mulig å være nullskatteyter over tid i Norge hvis man eier bedrifter og har formuen sin i arbeidende kapital, skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 30. mai 2020

Thor Erik Braadland skriver i et innlegg fredag 22. mai at jeg bløffer om formuesskatten. Han mener at det ikke er riktig at eiere må ta ut utbytte for å betale formuesskatt, at flere andre land har formuesskatt og at jeg unnlater å nevne at mange land har eiendomsskatt.

For å ta det siste først: Norge er i en særstilling i Europa, fordi eierne av bedriftene må betale formuesskatt av verdier de har i bedriftene sine. Denne ordningen er det ingen andre land i EU/EØS som har i samme omfang som Norge. Det er riktig at mange land har eiendomsskatt. Det har vi også i Norge i mange kommuner.

For det andre er det utbyttene fra bedriftene som finansierer formuesskatten over tid. Sammenhengen ses tydelig når en ser på provenyet fra formuesskatten og fra utbytteskatten. Formuesskatten på arbeidende kapital, altså på næringsvirksomhet og bedrifter, har økt fra 2,2 mrd. kr. (nominelt) i 2005 til 10,6 mrd. kr. i 2020. Samtidig har utbytteskatten gått fra 0 i 2005 til 21 mrd.

kr. i 2020. Dette betyr at eierbeskatningen er 14 ganger høyere nå enn i 2005 i nominelle kroner. For ordens skyld har ikke formuesskatten for private aktiva økt på samme måten. Den har vært relativt stabil siden 2013.

Til sist mener Braadland at fjerning av formuesskatten vil føre til at mennesker med formue blir nullskatteytere. Jeg har analysert ligningstall og skattebidrag i perioden fra 2005 til 2015 fra en database BI har utarbeidet. Konklusjonen i denne analysen er at det ikke er mulig å være nullskatteyter over tid i Norge hvis man eier bedrifter og har formuen sin i arbeidende kapital.

Innlegget er på trykk i Dagsavisen 28.5.20. Se også:

Temaside: Civita om formuesskatt

Publisert: 17. januar 2023
Formuesskatt Nullskatteytere
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kontor arbeid
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.
Skatt og avgifter
Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?
Pengepolitikk
uføre, unge, arbeid, rullestol
Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.
RettsstatEU og EØS
vekst
Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.
Skatt og avgifter
Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere

«Kontrasten til EUs landbrukspolitikk øker». Det skriver Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 20. mai. Men som vi viser i et nylig utgitt notat fra tankesmien Civita, stemmer ikke dette.
EU og EØSNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo