Formuesskatt

Formuesskatten er skadelig for mange bedrifter

Formuesskatten er skadelig for mange bedrifter, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

Kristin Clemet

Publisert: 16. november 2019

I et innlegg i DN 6. november skriver Bjørn Sandvik at jeg tar feil i mine synspunkter på formuesskatten (DN 31. oktober). Han mener blant annet at det er feil at formuesskatten gjør det mindre attraktivt å investere i Norge.

Det er jeg uenig i.

Formuesskatten gjør det mindre gunstig å investere i for eksempel oppstartsbedrifter, fordi man må sikre en avkastning på kort sikt som er høy nok til å kunne betale formuesskatten. Det er ofte umulig for nystartede bedrifter, som investerer mye, å gå med overskudd, og dermed risikerer de å dø før de oppnår vekst. Alf Bjørseth, som etablerte solenergiselskapet Rec, har kalt det «dødens dal». Alternativt kan bedriftene bli solgt til utlendinger, som kan betale mer for dem enn nordmenn kan, fordi utlendinger ikke betaler formuesskatt.

Sandvik synes å være enig i at formuesskatten har liten innvirkning på inntektsfordelingen, men «tror» at den reduserer «ulikheten i formue litt». Men hvis det er dette han vil oppnå, er endringer i formuesskatten et dårlig virkemiddel. For å sitere Finansdepartementet: «En sentral innsikt (…) er at det er vanskelig å få til en endring i Gini-koeffisienten for formue av noe omfang ved å endre formuesskatten».

Sandvik hevder også at formuesskatten ikke er skadelig, noe han begrunner med «skatteteori». Men igjen må man forholde seg til virkeligheten og til empiri: Et nær samstemt næringsliv mener at formuesskatten på arbeidende kapital bør bort, fordi den skader bedriftene. Hvis dette bare var en rituell klage, fordi næringslivet klager på all skatt, burde det vekke vår mistenksomhet. Men bedriftene klager ikke nevneverdig på andre skatter, og bedriftseierne har aldri klaget på at utbytteskatten ble innført og siden har økt kraftig. En viktig grunn er at formuesskatten, i motsetning til andre skatter, ikke betales av en kontantstrøm som for eksempel lønn eller overskudd, men av en formue, uavhengig av om den er likvid eller ikke og uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd.

Innlegget var publisert i DN 15. november 2019.

Relatert

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Formuesskatt i Danmark?

Sosialdemokratene i Danmark ønsker å innføre formuesskatt. Det er en dårlig idé.

FormuesskattInternasjonalt