Politisk ordbok

Arbeidslinjen

Publisert: 20. november 2018

Hva er arbeidslinjen?

Arbeidslinjen er betegnelsen på det politiske målet om at flest mulig skal kunne forsørge seg selv ved hjelp av arbeidsinntekt. Målet er at den enkelte skal komme i arbeid og være i stand til å forsørge seg selv.

I Stortingsmelding nr. 35 1994—95, velferdsmeldingen, defineres arbeidslinjen slik: «Arbeidslinja betyr at virkemidler og velferdsordninger – enkeltvis eller samlet – utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp under målet om arbeid til alle.» Dette betyr at skatter, trygder og overføringer må være utformet slik at det for de aller fleste vil lønne seg å være i arbeid fremfor å være utenfor arbeidsmarkedet.

Arbeidslinjens historie

Begrepet arbeidslinjen blir først brukt i offentlige dokumenter i forbindelse med attføringsmeldingen (St. meld nr. 39 (1991—92), og begrepet ble en del av den sosialpolitiske debatten på begynnelsen av 1990-tallet. Arbeidslinjen er ikke ny i norsk politikk. Det går en tråd fra tidligere tiders «hjelp til selvhjelp», via Nygaardsvold-regjeringen og Fellesprogrammet etter andre verdenskrig med fokus på «arbeid til alle» og til dagens arbeidslinje. I de senere årene er arbeidslinjen blitt tydeligere: Det er et uttalt mål at sysselsetting skal være primærinntektskilde for flest mulig i Norge.

Både borgerlige og sosialistiske regjeringer har hatt arbeidslinjen som fundament. Det er flere grunner til oppslutningen om denne linjen, blant annet at høy sysselsetting betraktes som en forutsetning for verdiskaping og dermed for finansiering av velferdsgodene på sikt, at arbeidslinjen bidrar til sosial integrering, og at den kan bidra til å synliggjøre sammenhenger mellom ansvar og rettigheter.

Arbeidslinjen i dag

Man finner bare små nyanser mellom de forskjellige regjeringene mellom 1990 og 2021. I Fafo-rapporten ”Nye velferdssignaler”, som ser på forskjeller i retorikken de siste tiårene, påpekes det følgende: Bondevik II-regjeringen vektlegger de økonomiske insentivene noe sterkere enn de øvrige. Bondevik I-regjeringen, som la frem utjamningsmeldingen i 1999, er den regjeringen som i størst grad snakker om en mykere arbeidslinje, mens Stoltenberg II-regjeringen sterkest fremhever arbeid som et gode i seg selv, og bruker dette som begrunnelse for ikke like sterkt å gå inn i insentivstrukturen i ytelsesordningene.

Regjeringen Solberg hadde også arbeidslinjen som sitt fundament og skrev følgende i Jeløyaplattformen fra 2018: «Regjeringens mål er et trygt og fleksibelt arbeidsmarked med lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Dette er avgjørende for å sikre velferdssamfunnets bærekraft.»

Artikkelen er sist oppdatert 6.12.2023.

videre lesning

Mathilde Fasting

Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer

Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Vi reddes ikke av oljepengene. Det betyr at vi har store utfordringer fremover. Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft

Lars Fr. H. Svendsen

Arbeidets filosofi

Civitas filosof Lars Fr. H. Svendsen utforsker meningen med arbeid i Arbeidets filosofi, utgitt av Universitetsforlaget. Han gir en tankevekkende oversikt over klassiske og moderne arbeidsteorier og krydrer fremstillingen med populærkulturelle referanser og egne arbeidserfaringer fra rengjøring og sportsjournalistikk til filosofisk bestselgerforfatter.

Arbeid og sysselsetting

Kristin ClemetMarius Doksheim

De nye seierherrene

Innvandring og migrasjon gir nye muligheter og større frihet. I denne boken presenterer vi et liberalt perspektiv på innvandring og integrering. Vi viser at integreringen går bedre enn mange tror, at det går bedre over tid, og at det går bedre enn i mange andre land. Vi presenterer også noen ideer til hvordan integreringspolitikken kan bli bedre.

Innvandring og integreringInternasjonal økonomi

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid)

Relatert

Streik

Fagbevegelsen og streiken som virkemiddel har utvilsomt vært et avgjørende bidrag til at vi i dag lever i et relativt egalitært samfunn.

Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Arbeid

Nye arbeidsmønstre har vokst frem hvor arbeideren verken er på et bestemt sted på et bestemt tidspunkt eller arbeider et bestemt antall timer.

Arbeid og sysselsetting

Arbeidsinnvandring

Arbeidsinnvandring er migrasjon inn i et land med det hovedformål å ta seg arbeid i det nye landet. Denne typen innvandring kan ha en rekke fordeler.

Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting