Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Skatt

Publisert: 30. april 2018

skatt, økonomi, reform

Hva er skatt?

Skatt er en pålagt pengeytelse fra det private til det offentlige, uten direkte motytelser, og har som hovedformål å finansiere offentlige utgifter. Hvordan skattesystemet er innrettet, har stor betydning for de incentiver næringsliv og arbeidstakere står overfor. Generelt kan man si at høyere skatt gir mindre av den aktiviteten som skattlegges. Derfor er skatt også brukt for å korrigere markedssvikt, for eksempel når forurensning skattlegges. Skattesystemet er også viktig for omfordeling, og det er i de fleste land progressiv beskatning, der høye inntekter skattlegges med en høyere prosent enn lavere inntekter.

Skattetyper

I Norge deles skattene inn i to hovedgrupper, direkte og indirekte skatt. Direkte skatt, for eksempel inntektsskatt, legges direkte på skatteyteren. Indirekte skatter åpner for at den som formelt er ilagt skatten, skal kunne overføre deler av skattebyrden til kjøperen gjennom påslag i prisen, slik det for eksempel gjøres med merverdiavgift og toll.

Man kan også skille mellom skatt på formuesobjekter og skatt på løpende inntekt. Et annet skille går mellom kildeskatt og residensskatt. Kildeskatt er å beskatte et objekt, eksempelvis en eiendom eller en bedrift, mens residensskatt betyr at man beskatter en person som har residens, det vil si bosted, i Norge. Vi ser skillet særlig i debatter om formuesskatt og eiendomsskatt. Den norske formuesskatten er en residensskatt, mens den eiendomsskatten som flere norske kommuner har, er en kildeskatt.

Skattesystemet i Norge

Det norske skattesystemet er i stor grad basert på et ønske om å skattlegge brede grunnlag med lave satser, at ulike inntekter behandles nøytralt, og at man har en symmetrisk behandling av inntekter og utgifter. Dette har gitt Norge et internasjonalt sett ganske effektivt skattesystem, selv om man totalt betaler mer skatt i Norge enn i de fleste andre land.

Dagens skattesystem består av forskjellige skatter. Inntektsskatt og merverdiavgift er de to største og utgjør nesten halvparten av alle skatteinntektene om man ikke regner med petroleumsskattene. Deretter er trygdeavgiften, arbeidsgiveravgiften og toll/særavgifter nesten like store og utgjør litt mer enn en tredjedel til sammen. Selskapsskatt, formues- og eiendomsskatt og andre avgifter står for rundt 15 prosent.

Hvilket omfang og hvilken kvalitet vi kan finansiere av offentlige velferdstjenester, er avhengig av hvor mye skatt vi betaler, som igjen er avhengig av hvor mange som arbeider, hvor mye de arbeider, hvor produktive de er og hvilket skattenivå som vedtas. Et høyt skattenivå er nødvendig for en omfangsrik velferdsstat, men et skattenivå som er for høyt, har negative virkninger.

Finansdepartementet opererer med en tommelfingerregel om at én krone ekstra i skatt medfører et effektivitetstap for økonomien på rundt 20 øre. Tapet vil variere avhengig av hva som skattlegges og hvordan skatten innrettes. Men et for høyt skattenivå fører til et mindre velstående samfunn, og i verste fall kan det gi lavere skatteinntekter for eksempel fordi færre vil arbeide om skatten blir for høy.

Debatten om skatt

Skattesystemet skal ivareta mange hensyn. Bedriftsbeskatningen vil være påvirket av hva som skjer internasjonalt, fordi mange bedrifter konkurrerer med utenlandske bedrifter. Der det er god flyt av kapital og lave etableringshindringer for bedrifter, vil ulike skattenivåer mellom land påvirke hvor aktiviteten legges. Inntektsskatter har på sin side en øvre grense, et nivå hvor ulempene er større enn gevinstene, fordi høyere skatter gjør at man arbeider eller produserer mindre. Indirekte skatter, som merverdiavgift (moms), kan brukes til å styre forbruk, skattlegge luksusforbruk eller lignende, men stimulerer også til grensehandel om varene blir mye billigere i utlandet. Videre er det mange som argumenterer for grønne skatter på miljøskadelig forbruk og adferd fremfor skatt på arbeid.

I politiske debatter er det gjerne uenigheter om skatter og skattepolitikk. Uenigheten gjenspeiler dilemmaer som oppstår når man skattlegger, og valg av de prinsipper man synes teller mest. Et slikt dilemma er marginalskatt. Marginalskatt er den skatten vi betaler av «siste krone», altså hvor mye mer skatt vi må betale om inntekten øker med én krone.

Både arbeidstilbudet totalt og hvor mye vi velger å arbeide påvirkes av hvor høy skatten er og hvor mye vi tjener i utgangspunktet. Ofte diskuteres marginalskatt i forbindelse med trygder. Settes marginalskatten ned, og det finnes alternativer på arbeidsmarkedet, vil flere kunne gå fra trygd til arbeid fordi skatten på arbeid er satt ned. Dersom man ikke arbeider eller arbeider lite og har tilsvarende lave inntekter, vil en endring i marginalskatten gjerne bety mer enn for en som arbeider og tjener mye.

Skattelettelser

Et annet dilemma er diskusjonene om skatteletter. Målsetningen med skattelettelser er større økonomisk aktivitet og verdiskaping både for den enkelte og bedriftene. Derfor hører vi ofte om «vekstfremmende skatteletter» og «dynamiske virkninger». Skatteendringer har to hovedeffekter. For det første påvirker det kjøpekraften i privat sektor og dermed etterspørselen i økonomien. Skattelette kan derfor være virkemidler til å bedre sysselsettingen når det går dårlig i økonomien (se Finanspolitikk). Men dersom skattelettelsene bidrar til vedvarende underskudd i offentlig sektor, vil man måtte kutte kostnader. Samlet sett vil endringene da dempe etterspørselen i økonomien.

Noen skatteletter har større dynamiske virkninger enn andre, men det er vanskelig å tallfeste en dynamisk virkning særlig når det gjelder bedriftsskatteletter. En stor dynamisk virkning kommer når mennesker går fra trygd til arbeidsinntekt. Da får man både effekten av at de begynner å betale skatt, og at de i tillegg sparer det offentlige for en trygdeutgift.

Legitimiteten til skattesystemet er avhengig av at folk opplever at skattepengene kommer dem til gode, og at det ikke sløses. For legitimiteten er det også viktig at alle som har inntekter over et minimum, bidrar med en rimelig andel skatt til de felles offentlige budsjettene. De fleste betaler inntektsskatt, mens andre betaler skatter gjennom kombinasjoner av ulike skattearter som inntektsskatt, utbytteskatt, eiendomsskatt eller formuesskatt. Alle betaler skatt og avgifter på det de kjøper og forbruker.

Artikkelen er sist oppdatert 30.4.20.

 

 

videre lesning

Kristin Clemet

Skatt vs. velferd

«Jeg er ingen ekspert på skattesystemer, så i denne omgang skal jeg ikke kommentere valget av modell. Jeg konstaterer bare at Civitas egen skatteekspert, Villeman Vinje, gjerne hadde sett en litt annen modell – og at de andre ikke-sosialistiske partiene også vil gjøre det litt annerledes», blogger Kristin Clemet. «Mitt poeng i denne bloggen er et annet – nemlig diskusjonen om skatt vs. velferd».
VelferdsstatenØkonomiSkatt og avgifter
Villeman Vinje

Kompetent kapital – Innovasjon, eierskap og skatt

Denne rapporten viser hvorfor rammebetingelsene for investeringer bør bedres, og fremmer en rekke risikoreduserende og aktivitetsstimulerende forslag ved innovasjonsprosjekter, etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. De foreslåtte forbedringene vil bidra til et mer mangfoldig, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv.
NæringslivØkonomiNæringspolitikkSkatt og avgifter
skatt, økonomi, reform
Villeman Vinje

Norsk skattereform

Kapitalbeskatningen i Norge bør fornyes, og de neste par årene skal det gjennomføres en skattereform. Samlet skisserer denne rapporten alternativer som vil gi norske bedrifter bedre konkurransekraft, omstillingsevne, innovasjonsevne, investeringsevne og sysselsettingsevne enn med Solberg-regjeringens forslag til skattereform.
ReformerØkonomiSkatt og avgifter

Nr. 2 2013: De rikes skatt og bidrag til samfunnet

For velferdsstaten er alle skattekroner like. Personlig skatt forteller ikke hele sannheten om en persons skattebidrag. Derfor er det ikke et problem om vi får et fåtall velstående personer som ikke betaler personlig skatt, dersom formuesskatten fjernes. De betaler skatten sin på andre måter. Hvor stort er skattebidraget fra de rikeste, og hva bidrar velstående personer med til samfunnet, dersom formuesskatten avvikles? Disse spørsmålene blir analysert i dette notatet.
FormuesskattNæringslivSelskapsskattPersonskattNæringspolitikkSkatt og avgifter

Temaside: Civita om formuesskatt

Her har vi samlet noen av Civitas publikasjoner og bidrag til debatten om formuesskatt.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
Mathilde Fasting

Hva er skatt?

Denne pamfletten, skrevet av Mathilde Fasting, går gjennom de viktigste skattene og avgiftene vi har, og ser kort på den historiske utviklingen bak dagens skattesystem. 
ØkonomiSkatt og avgifter

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising
Publisert: 25. februar 2022
Skatt Skattelette
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

inflasjon

Inflasjon

Inflasjon er fall i pengeverdien gjennom vedvarende og bredt anlagt prisstigning på varer og tjenester. Høy og variabel inflasjon er uheldig.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi
Sirkulærøkonomi

Sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep for en tankegang om at ressursene i økonomien skal brukes og avhendes på en bærekraftig måte.
Økonomisk politikkØkonomiØkonomiske systemer
domstol rett

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
Europarådet Europa

Europarådet

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon som gjennom avtaler forsøker å trygge demokratiske og rettsstatlige prinsipper.
Internasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterRettsstat
Europa, det europeiske råd

Det europeiske råd

Det europeiske råd er Den europeiske unions transnasjonale, altså mellomstatlige, organ for nasjonalstatenes politiske ledelse.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europa Europakommisjonen

Europakommisjonen

Europakommisjonen er Den europeiske unions utøvende makt og sentralforvaltning.
Internasjonale institusjonerEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo