Streik

Publisert: 14. desember 2018

Hva er streik?

Ordet ”streik” kommer av det engelske ordet ”strike” og ble brukt om sjømenn i England på slutten av 1700-tallet, som protesterte mot lave lønninger og inflasjon. De aksjonerte ved å fjerne bramseilene til skip i havn (på engelsk: ”strike the topgallant sails”).

I den norske arbeidstvistloven defineres streik på følgende måte: “hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å tvinge frem en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Som ledd i en streik regnes også når vedkommende bedrift søkes sperret for arbeidskraft.”

Dersom partene i tarifforhandlinger ikke kommer til enighet, blir det rutinemessig innkalt til mekling hos Riksmekleren. Dersom mekling hos Riksmekleren ikke fører til løsning, blir det arbeidskonflikt i form av streik eller lockout (som er arbeidsgiversidens mottrekk, og fører til at arbeidsgiver hindrer ansatte i å arbeide). Streik kan avbrytes på tre måter. Partene kan underveis møtes til nye forhandlinger eller mekling og komme til enighet. Hvis dette ikke lykkes, kan partene i fellesskap be om at Rikslønnsnemnda bestemmer utfallet (frivillig lønnsnemnd), eller myndighetene kan stoppe streiken og la Rikslønnsnemnda bestemme utfallet (tvungen lønnsnemnd).

Streikens historie

Den formen for streik vi kjenner i dag, med arbeidere som organiserer seg i forbund, ble vanlig under den industrielle revolusjonen. I de fleste land ble streik raskt erklært som ulovlig, og deretter gradvis legalisert på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.

Fagbevegelsen og streiken som virkemiddel har utvilsomt vært et avgjørende bidrag til at vi i dag lever i et relativt egalitært samfunn. Selv om konfliktnivået i Norge har vært relativt lavt, stod det, sett i et historisk perspektiv, mye på spill for lavtlønnede i Norge i den nasjonsbyggende fasen: elendige arbeidsforhold, lave lønninger og dårlige, sosiale kår. Få, om noen, vil hevde at slike forhold hadde jevnet seg ut over tid, uten at LO og de fagorganiserte hadde satt makt bak kravene.

Streik i Norge i nyere tid har imidlertid ikke nødvendigvis kommet som en følge av dårlig lønn. Streikevåpenet har på 2000-tallet i tiltagende grad antatt form av å være knyttet til mindre lønnsjusteringer eller å være rene markeringsstreiker. Særlig i offentlig sektor har man sett dette tydelig, der streik ofte ender med varsel om, eller bruk av, tvungen lønnsnemd uten særlig gjennomslag for de streikende. Dette aspektet ved streik  ble også trukket frem i NOU-rapporten 2001:14 Vårens vakreste eventyr.

Artikkelen er sist oppdatert 14.12.18.

videre lesning

Kristin Clemet

Streikeretten i det offentlige bør begrenses

I offentlig sektor er det lite å tape, både for dem som streiker og for virksomheten. Borgerne og skattebetalerne derimot, taper på alle fronter. Kristin Clemet i Aftenposten.

ArbeidslivArbeid og sysselsetting

Morten Kinander

Streik i offentlig sektor er uforsvarlig

«I motsetning til streik i privat sektor rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter. I tillegg har de nesten utelukkende i oppgave å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Kort sagt, streik i offentlig sektor ser ut til å være noe man gjør for å vise seg, på bekostning av vanlige folk som ikke har noe med konflikten å gjøre. Er det greit?» Morten Kinander skriver i Aftenposten.

ArbeidslivArbeid og sysselsetting

Bård LarsenMorten Kinander

Nr.10 2014: Streikevåpenet i offentlig sektor

I motsetning til streik i privat sektor, rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter, og har nesten utelukkende funksjon i å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Dette notatet ser på bruken av streikevåpenet i offentlig sektor og fremmer forslag som kan bidra til å fremme proporsjonalitet mellom streikens inngripende virkning og streikens formål. Last ned og les notatet her!

ArbeidslivPolitikk og samfunnArbeid og sysselsetting

Kontakt

Bård Larsen Historiker

Morten Kinander Akademisk Råd

Relatert

Subsidier

Subsidier gir fordeler til enkeltbedrifter eller enkeltnæringer, ved at disse gis en støtte som ikke gis til resten av næringslivet, og dermed gir dem en gunstig konkurranseposisjon. 

NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Aktiv næringspolitikk

Aktiv næringspolitikk er en selektiv næringspolitikk, hvor politikken og staten særbehandler og favoriserer utvalgte næringer eller enkeltbedrifter.

NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Egenandeler

Egenandeler er den delen av kostnaden en person må dekke selv for tjenester hvor resten av finansieringen er dekket på andre måter.

Offentlige utgifterVelferdstjenester

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.

SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.

Private i velferdenUtdanning og forskning

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester